Hendelser under Obama-administrasjonen peker trolig mot hvordan ting vil ordne seg igjen, dersom angrepet på syriske styrker fortsetter i mer enn noen uker.
Etablissementspressen handlet i fellesskap for å myrde karakteren til WikiLeaks-grunnleggeren, noe som gjorde det respektabelt å hate ham, skriver Jonathan Cook.
Gitt rekorden til amerikansk autoritarisme, sier Nat Parry at det ikke er overraskende at demokratenes oppfordringer om å motstå det innkommende Trump-diktaturet ringer hult for mange amerikanere.
John Kiriakou, som blåste i fløyta på CIAs globale torturprogram, reflekterer over straffriheten rundt de amerikanske lederne som godkjente forbrytelser mot menneskeheten og forlot rettssakene til 11. september i limbo.
Et mønster av anger - forskjellig fra anger - for venture-militarismen som mislyktes i Afghanistan og Irak eksisterer, skriver Norman Solomon. Men lidelsen vedvarer i USAs utenrikspolitikk.
Kall det den nye amerikanske isolasjonismen, skriver William J. Astore. Bare denne gangen er landet – selv om det er pumpet opp av stolthet over sitt «eksepsjonelle» militær – isolert fra de opprivende og forferdelige kostnadene ved selve krigen.
For hvert år som går dukker det opp flere detaljer om Washingtons torturprogrammer, skriver Karen J. Greenberg. Men mye forblir skjult ettersom kongressen og amerikanske politikere nekter å ta opp feilene.
La oss se hvordan europeere reagerer når de blir fortalt at deres fredsutbytte heretter skal brukes på krigsmaskineriet – når det er «haubitsere i stedet for sykehus» nå, som en New York Times-artikkel sier det.
Tidligere uutgitte tegninger av Abu Zubaydah, omtalt i en ny rapport, legger til ytterligere bevis på det forfatterne sier den føderale regjeringen, spesielt CIA, forsøkte å skjule.