Fascismen er alltid den konkursrammede liberalismens bastardbarn. Dette var sant i Weimar Tyskland. Det var sant i Italia. Og det er sant i USA, skriver Chris Hedges.
Uansett hvor urettferdig det var, tilbød det kapitalistiske demokratiet i det minste muligheten for inkrementell og stykkevis reform. Nå er det et lik.