En radikalt annerledes verden siden Assanges tiltale

Assange-saken er et midtpunkt i en gryende, global utfordring for USAs dominans som ikke eksisterte i 2010 da USA begynte sin rettslige jakt på utgiveren, sier Joe Lauria.

By Joe Lauria
Spesielt for Consortium News

Tverden har endret seg dramatisk siden USA begynte sin rettslige jakt på WikiLeaks utgiver Julian Assange, og bringer nye risikoer til USA hvis de fortsetter å forfølge ham til slutten.

Den geostrategiske situasjonen og medienes tilstand er i dag nesten ugjenkjennelig fra 2010, da USA innsatte en storjury for å tiltale Assange. Forholdene har endret seg betydelig siden 2019, da han ble dratt fra ambassaden og tiltalen ble avduket.

USA er midt i å lide sitt tredje store, strategiske nederlag siden prosessen mot Assange startet, og medfører potensielt betydelige konsekvenser for USA, verden og muligens Assange.

Bare de siste tre årene har USA opplevd ydmykende nederlag i Afghanistan, Ukraina og nå Gaza.

Afghanistan såret amerikanernes følsomhet for deres dyrebare "prestisje", som amerikanske eliter bryr seg så mye om. Resten av verden tar det inn i sine geostrategiske beregninger. 

USAs tilskyndelse til krig i Ukraina, ment å svekke Russland og felle regjeringen, har i stedet forvandlet seg til et debakel for USA og Europa av verdenshistoriske proporsjoner. 

Et nytt kommersielt, finansielt og diplomatisk system har dukket opp i opposisjon til det USA-dominerte Vesten. Dette hadde utviklet seg sakte, men ble fremskyndet av Washingtons provokasjon i Ukraina. Det er et mye mer alvorlig problem for USA enn bare tapet av «prestisje». 

Legg til i dette verdensomspennende avvisning og fordømmelse USA står overfor for sin åpenbare medvirkning til Israels pågående folkemord i Gaza under en krig USA og Israel ikke vinner. Resultatet er USAs legitimitet er betydelig svekket over hele verden. Og hjemme. 

Er dette øyeblikket for å bringe en journalist til USA i lenker for å stilles for retten for å ha publisert sannferdig materiale som avslørte tidligere forbrytelser fra USA?

Risikoen ved å gjøre det i dette øyeblikk - et helt annet øyeblikk fra 2010 - er alvorlig for USA, hjemme og i utlandet. Innenlands er Bill of Rights i fare. Internasjonalt mister mobberen troverdighet.

Dette sees i rettferdigheten til noen verdensledere, spesielt i Latin-Amerika, som i ånden til denne nye, ikke-amerikanske verden har konfrontert USA om deres behandling av Assange og har krevde løslatelsen hans.

De etablerte mediene, som per definisjon dekker USA for å begå forbrytelser og overgrep uansett hvor interessene deres blir utfordret, lider av sitt eget kraftige tap av legitimitet. Den spektakulære veksten av både sosiale og uavhengige mediers innflytelse siden 2010 har bidratt til å skape en verdensomspennende bevegelse til forsvar for Assange og det grunnleggende prinsippet om en fri presse. 

Spørsmålet er hvor bevisst Biden-administrasjonen er på denne nye verden, og hvordan vil den reagere?

På et visst tidspunkt ser det ut til at USAs hybris og uforsonlighet er på vei mot kollaps. Men inntil da vil Washington uten tvil doble seg i fornektelse og hevn. Det gir ikke opp i Ukraina eller i Gaza – det nykonservative grepet om makten i Washington over realistene består. Vil ekstremistene forbli oppstigende på Assange også?

I desember 2010 fortalte visepresident Joe Biden til TV-nyhetsshowet Møt pressen at Obama-administrasjonen bare kunne tiltale Assange hvis de tok ham på fersk gjerning i å stjele regjeringshemmeligheter og ikke motta dem passivt som journalist. Obama-administrasjonen konkluderte med at han opptrådte som journalist, selv om de nektet å kalle ham en, og ikke tiltalte ham. 

Så hva endret seg for Biden? Hvorfor fortsetter han med denne rettsforfølgelsen startet av hans dødelige fiende Donald Trump og Trumps CIA-direktør, Mike Pompeo?

Tiltalen frem til i dag omhandler fortsatt kun hendelser i 2010. Ingenting er juridisk endret. Men alt endret seg politisk for president Biden, lederen av Det demokratiske partiet, med 2016 DNC-lekkasjene, og CIA Vault 7-utgivelsene året etter.

Biden ville ha et helvete å betale fra DNC og CIA hvis han henla saken.

Likevel er han nok ikke så dum å ønske at en lenket journalist dukker opp ved amerikanske kyster for å stilles for retten midt i gjenvalgskampanjen hans. High Court her i London har vært flinke til å trekke ut ting og kunne lett gjort det til etter november.

Assange-saken er et midtpunkt i denne globale utfordringen mot USAs dominans som ikke eksisterte i 2010.

I den grad amerikanske ledere er klar over hva som skjer med USAs posisjon i verden, er deres tilbøyelighet til å slå ut med det eneste argumentet de har igjen – dødelig makt. I Assanges tilfelle er det juridisk kraft, med dødelige konsekvenser.

Lånhet overfor Assange ville vinne tilbake litt respekt USA har mistet, noe som ville bety at de ikke kunne lide et nytt slag og endelig hadde våknet til den nye verdenen de lever i. Å knuse ham ville være enda et skritt mot dens bortgang.

USA trenger ham egentlig ikke. Den har nok blod på hendene.

Dette er teksten til en adresse Joe Lauria laget av video på mandag til en Konferansen i Sydney, Australia. 

Joe Lauria er sjefredaktør for Konsortium Nyheter og en tidligere FN-korrespondent for Than Wall Street Journal, Boston Globe, og andre aviser, inkludert Montreal Gazette, London Daglig post og Star av Johannesburg. Han var en undersøkende reporter for Sunday Times of London, finansreporter for Bloomberg News og begynte sitt profesjonelle arbeid som en 19 år gammel stringer for The New York Times. Han er forfatter av to bøker, En politisk Odyssey, med senator Mike Gravel, forord av Daniel Ellsberg; og How I Lost av Hillary Clinton, forord av Julian Assange. Han kan nås kl [e-postbeskyttet] og fulgte på Twitter @unjoe