Fra arkivet: USA og Russland er utvise dusinvis av hverandres diplomater, og bringer bilaterale forhold til et nytt lavpunkt. I dette 2015-intervjuet med Dennis Bernstein forklarte avdøde Robert Parry opprinnelsen til den nye kalde krigen.
Av Dennis J. Bernstein (første gang publisert 29. juni 2015)
En ny kald krig har tatt form mellom atomvåpen Russland og USA med svært lite offentlig debatt, bare en tilbakevending til fiendtlig retorikk og militære trekk og mottrekk over Ukraina, en sak som journalist Robert Parry har fulgt det siste året og en halv.
Parry, en mangeårig etterforskningsreporter i Washington og redaktør for Consortiumnews.com, ble intervjuet om krisen av Dennis J. Bernstein for Pacifica Radios Flashpoint-program.
Assisterende utenriksminister for europeiske og eurasiske anliggender Victoria Nuland under en pressekonferanse ved den amerikanske ambassaden i Kiev, Ukraina, 7. februar 2014. (Foto fra USAs utenriksdepartement)
DB: Det ser ut til at USA, med Barack Obama i spissen, har gått inn i det du kaller «den andre kalde krigen». Hva mener du med den andre kalde krigen?
RP: Det har åpenbart vært en kraftig økning i spenningen mellom USA og Russland. Vi har sett en veldig divergerende måte å se på problemet på. USA og mainstream media har tatt et veldig propagandistisk syn på det som skjedde i Ukraina. Russerne har inntatt et helt annet syn, som kanskje til vår forbauselse er mer nøyaktig enn det USA sier.
På grunn av disse to divergerende fortellingene har landene i hovedsak kastet seg tilbake til en kald krig, hvor det er mye fiendtlighet, trusler om militære eskaleringer, med USA som sender militærteam for å i det vesentlige paradere langs den vestlige grensen til Russland. Noen av disse landene er NATO-allierte, og andre, som Ukraina, vil kanskje bli en NATO-alliert.
Så disse spenningene bygger seg opp, som merkelig nok ikke har så mye direkte tilknytning til amerikanske nasjonale interesser, men har blitt en slags forårsake celebre i det offisielle Washington hvor alle bare ønsker å stå tøft mot russerne og bash Putin. Det har nesten blitt en selvopprettholdende dynamikk.
Russerne har tatt et helt annet perspektiv, som er at USA går inn på sine grenser og truer dem på en strategisk måte. De ser også veldig annerledes på det som skjedde i Ukraina. De ser en USA-støttet statskupp i februar 2014 som avsatte en valgt president og satte inn et regime som er svært støttende for det frie markedet, nyliberal politikk, men som også inkluderer svært sterke høyreorienterte elementer, inkludert nynazister og høyreekstreme nasjonalister. En krise ble skapt og spenningene fortsetter å komme ut av kontroll.
DB: La oss snakke om opprinnelsen til denne kalde krigens retorikk. For det første har vi Barack Obama som leder ansvaret. Han har blitt en skikkelig kaldkriger, ikke sant?
RP: Han har absolutt latt noen av hans undermenn bruke svært aggressiv retorikk mot russerne, spesielt assisterende utenriksminister Victoria Nuland, som ledet anklagen for å støtte kuppet i Ukraina tidlig i 2014.
DB: Når du sier kuppet, de fleste vet ikke at det skjedde. Var det en kuppet?
RP: Selvfølgelig var det det. Det var et væpnet opprør som involverte noen svært høyreekstreme nynazistiske militser som hadde organisert og trengt inn i det som ble Maidan-protestene mot beslutningen fra den valgte president Janukovitsj om ikke å gå raskt videre med en tilknytning til EU. Det ble stadig mer voldelig; inkludert noen mystiske snikskytterangrep som dreper politi og demonstranter, og får de to sidene til å gå mot hverandre.
Det var en politisk innsats den 21. februar 2014, hvor Janukovitsj gikk med på å redusere sine fullmakter og ha tidlige valg slik at han kunne bli valgt ut av vervet. Den ble signert av tre europeiske land for å garantere det. Dagen etter var det en kuppet. Disse høyreorienterte gruppene strømmet frem og beslagla bygninger, og Janukovitsj slapp så vidt med livet i behold.
Svært raskt, til tross for den svært grunnlovsstridige karakteren av dette maktskiftet, anerkjente USA og EU dette som legitimt. Men det var åpenbart noe de etniske russerne, spesielt de i det østlige og sørlige Ukraina, fant kritikkverdig. De var basene for støtte for Janukovitsj, så de begynte å reise seg, og dette statskupp deretter slått sammen til en borgerkrig.
DB: Du har tidligere sagt at USA spilte en aktiv rolle i dette kuppet.
RP: Det er ingen tvil. USA støttet, gjennom National Endowment for Democracy, mange politiske organisasjoner som jobbet for å styrte den valgte regjeringen. Det var andre amerikanske enheter, som USAID, så vel som medlemmer av den amerikanske regjeringen. Senator John McCain dro til Kiev, snakket med denne svært høyreorienterte gruppen og sa at USA støtter deg og det du gjør.
Så var det den berømte telefonsamtalen som ble avlyttet mellom assisterende utenriksminister Nuland og ambassadør Jeffrey Pyatt hvor de diskuterte hvem som skulle ta over etter maktskiftet. Nuland fremførte at Yatsenyuk "er fyren," som etter den kuppet ble statsminister. Det var alle merkene til en statskupp. Mer nøytrale observatører, som har sett på dette, inkludert lederen av Stratfor-tenketanken (George Friedman), har kalt det det mest åpenbare kuppet han noen gang har sett.
Det var realiteten, men amerikanske nyhetsmedier og amerikanske myndigheter valgte å presentere det på en helt annen måte. Janukovitsj-regjeringen forlot nettopp åstedet, eller noe, er hvordan New York Times presenterte det. Det var ikke ekte, men det var slik de solgte det til det amerikanske folket.
Vi har to veldig forskjellige måter å se dette på. Den ene er de etniske russerne i Ukraina som så sin president voldsomt styrtet, og den andre er de vest-ukrainere, støttet av USA, og til en viss grad EU, som sa at de ble kvitt en korrupt leder, gjennom en revolusjon, hvis du vil. Det ble kjerneproblemet mellom USA og russere. I stedet for å finne felles faktapoeng å bli enige om, er det disse to tydelig forskjellige fortellingene om hva som foregikk der.
DB: I Tyskland, nylig, bar Obama selv dette videre.
RP: Obama har vært over hele kartet på dette. I mai sendte han utenriksminister Kerry for å møte president Putin og utenriksminister Lavrov i Sotsji i Russland. Disse møtene, etter alt å dømme, gikk veldig bra ved at Kerry lette etter russisk hjelp til en rekke internasjonale problemer, inkludert Syria, Libya, de iranske atomforhandlingene, og så videre. Dette er områder hvor Putin har vært svært nyttig tidligere når det gjelder amerikansk politikk. Det så ut til at det var en allmennmøte for sinnene.
Men etter at Kerry kom tilbake, så det ut til at Obama svingte tilbake, for å gå mer sammen med sine hardlinere. Det ble fulgt av det nylige G7-toppmøtet i Bayern, der Obama presset på for en fortsettelse av økonomiske sanksjoner mot Russland. Han fortsatte å skylde på Russland for alle problemene i Ukraina. Han lot som russerne var problemet for hvorfor Minsk 2-fredsavtalen ikke hadde gått videre, selv om avtalen i hovedsak var Putins idé som han solgte til tyskerne og franskmennene. Det er egentlig Kiev-regimet som har forsøkt å avspore Minsk 2-avtalen helt fra den ble undertegnet.
Likevel tok Obama aggressive posisjoner i Bayern, inkludert personlige fornærmelser rettet mot Putin. Nå er vi tilbake i denne ideen om at vi må ha en konfrontasjon med Russland. Vi ser dette spille ut ikke bare på regjeringsnivå, men nå også på medienivå. På det mer populære nivået er New York Times og andre store nyhetsorganisasjoner opptrer i hovedsak som propagandaagenter for den amerikanske regjeringen, ved ganske enkelt å formidle hva regjeringen sier som fakta, og ikke noe som skal sjekkes ut.
DB: Du sier dette som en som er basert utenfor Beltway, ikke sant?
RP: Nei, jeg er faktisk inne i Beltway.
DB: Bra, jeg føler meg bedre nå som du er der inne. Hvor kan denne typen politikk føre? Du har uttrykt bekymring for at vi har å gjøre med to store atommakter. Vi har en mann i Russland som ikke lar seg lure med PR, gitt at han var en mester i det som leder av KGB. Så hvor går dette?
RP: Det har veldig farlige muligheter. Man håper selvfølgelig at kjøligere hoder skal seire. Men vi ser at når folk maler seg inn i hjørner, vil de noen ganger ikke havne i flauheten ved å komme seg ut. Jo mer retorikk og propaganda du kaster inn i dette, jo vanskeligere er det for folk å komme til et felles grunnlag, komme til enighet og finne ut av ting.
Det har vært denne ideen blant de neokonservative i Washington i noen tid nå, at det virkelige målet her er å fjerne Putin. Som Carl Gershman, president for National Endowment for Democracy, sa tilbake i 2013, er Ukraina «den største prisen». Men han gjorde det klart at det rett og slett var et springbrett for å fjerne Putin som Russlands president, og foreta en slags regimeskifte i Moskva.
Det neocons ofte ikke klarer å forstå, som vi har sett veldig smertefullt på steder som Irak, er at de tror ting kommer til å bli lett, de kan ganske enkelt sette inn noen som Chalabi i Bagdad og alt vil gå bra. Men det er ofte ikke slik det går. Når det gjelder Russland, er den store faren at hvis USA kunne destabilisere Russland, på en eller annen måte skape en politisk krise der, er det veldig mulig at i stedet for en lett manipulert person som Jeltsin, ville det være en superhard linje nasjonalist som tok over, inntar en hardere linje enn Putin. Da kan du komme i en situasjon der en atomkonfrontasjon ville blitt en veldig reell mulighet.
For å håndtere den slags farlige virkeligheten og være rimelig, må USA innse at de etniske russerne i Ukraina har et legitimt biff, og de er ikke bare en del av en russisk invasjon eller aggresjon. Begge sider har noen argumenter her. All sannhet hviler ikke i Washington DC, og jeg vil påstå at mindre av den hviler i Washington DC. Hvis du ikke behandler folk ærlig og rett frem, og prøver å forstå deres bekymring, kan en håndterbar krise bli til en krise som snurrer ut av kontroll.
DB: Jeg har alltid trodd at til en viss grad at New York Times og Washington Post, i utenrikspolitiske spørsmål, spesielt øst og vest, har ofte fungert som en fløy, en arm, en PR-avdeling av utenriksdepartementet. Blir det verre?
RP: Ja, det har vært et problem. I 2002 og 2003 ble Washington Post og New York Times ledet i hovedsak drivkraften til å tro at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen og det eneste svaret var å invadere Irak. Vi har sett hva det førte til. Den store ironien her er at så mye som Washingtons pressekorps later som det står for sannheten og alle disse gode tingene, så ble det praktisk talt ikke vurdert noen ansvarlighet for folk som feilrapporterte den historien.
Det er sant at det er sikkerhet i tall. Alle de viktige journalistene tok feil og nesten ingen av dem ble straffet. De fikk fortsette, mange i de samme stillingene som de hadde da. Michael Gordon er fortsatt Pentagon-korrespondent for New York Times. Han var en av medforfatterne av den berømte aluminiumsrørhistorien, at disse rørene ble brukt til kjernefysiske sentrifuger, når de ikke var egnet for det i det hele tatt. Fred Hiatt, redaksjonell sideredaktør for Washington Post, sa som et flatt faktum at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen tilbake i 2002 og 2003. Han er fortsatt i samme jobb.
Det er et problem med ingen ansvarlighet, så mange av disse nyhetsorganisasjonene går fra en katastrofal manglende evne til å rapportere ærlig om hva som skjer i verden, til den neste. Nå har de skrudd opp for en mulig konfrontasjon mellom atomvåpen Russland og atomvåpen USA. Vi er nå tilbake i den kalde krigens mentalitet. De New York Times hadde et stykke denne uken som i hovedsak antydet at alle som ikke følger med på den amerikanske versjonen av hendelser må jobbe for Moskva.
Vi begynner også å se McCarthyism reise sitt stygge hode. Når du først kommer inn i denne typen propagandakriger, får alle som utfordrer eller stiller spørsmål ved patriotismen deres. Vi så det litt i Irak da folk som tidlig stilte spørsmål ved WMD-historien ble kalt Saddam-apologeter. Nå ser vi noe lignende skje. Hvis du peker på noen av disse ubeleilige fakta som ikke får Kiev-regimet til å se for bra ut, blir du anklaget for å være en sjef for Moskva.
DB: Jeg er bekymret for at denne typen politikk kommer til å fortsette. Og det er ikke Saddam Hussein nå, men Vladimir Putin, som har ekstrem erfaring, om hvordan man spiller PR-spill. Og han har et atomarsenal, så det er et helt annet spill her.
RP: Den amerikanske propagandaen har overhodet ikke påvirket det russiske folket og regjeringen. Selvfølgelig sier USA at de alle blir propagandert av Russland i dag og andre russiske nettverk. Ærlig talt kan man argumentere med noen måter noen ting har blitt rapportert av RT eller andre russiske kilder, men de har gjort en mer nøyaktig jobb på bakken enn det amerikanske pressekorpset har gjort.
Du kan peke på en rekke alvorlige store feil gjort av de store amerikanske nyhetsorganisasjonene. De New York Times gikk sammen med et falskt fotografi fra våren 2014 som visstnok viser russiske tropper i Ukraina. Det viste seg at noen av fotografiene var feilfremstilt og ikke viste det de skulle vise. De [Time-forfatterne] ble tvunget til å trekke det tilbake.
Du kan peke på faktafeil på begge sider, men det er ikke noe der USA, som New York Times prøver å presentere det, er perfekt og har ikke presentert noe feil, mens russiske medier er løgner og propaganda. Det er ikke sant. Men det begynner å komme til et punkt hvor du ikke kan være en fornuftig person, eller se objektivt på ting, fordi du blir presset til å ta parti.
Det er der journalistikk er en veldig farlig ting – spesielt her. Det var mye farlig rapportering under den kalde krigen som i noen tilfeller presset de to sidene inn i farlige konfrontasjoner. Det kan skje igjen. Vi var heldige som slapp unna 60-tallet uten en atomkrig. Nå skynder vi oss tilbake til noe som William Polk, en forfatter og tidligere diplomat fra Kennedy-administrasjonen, har kalt en mulig cubansk missilkrise i revers.
Denne gangen er det vi som skyver våre militære styrker inn på den russiske grensen, i stedet for at russerne legger raketter på et sted som Cuba. Vi vet hvordan amerikanerne reagerte på det. Nå står russerne overfor noe veldig likt.
Dennis J. Bernstein er en vert for "Flashpoints" på Pacifica-radionettverket og forfatteren av Special Ed: Voices from a Hidden Classroom. Du kan få tilgang til lydarkivene på www.flashpoints.net.
Jeg skal innrømme, jeg er ikke noe geni. Imidlertid klarer jeg ærlig talt ikke å se hva de regjerende elitene (pengevekslerne), og de neokoniske krigshetserne tror de må oppnå ved å provosere en motstander som er langt mer formidabel enn Irak, Libya eller til og med Syria (som de ikke klarte å beseire til tross for overlegent våpen). Disse idiotene pirker den velkjente kongkobraen med en veldig kort pinne og får ganske muligens alle levende skapninger på denne Goldilocks-planeten fordampet eller i det minste sterilisert av stråling eller atomvinter. Hvorfor? Ok, kanskje grådighet og en umettelig maktbegjær, ok. Har de planer om å komme ut av sine luksusbunkere for å herske over kakerlakkene??? Mine damer og herrer, jeg tror det er på tide at vi kanskje kjemper tilbake mot oligarkene. Hvis vi ikke gjør det og ikke gjør det raskt, kan det hende at fotball på mandag kveld ikke sendes denne mandagen, neste mandag eller noen gang igjen. Tenk på det ok? Russland ønsker ikke å kjempe mot oss i en krig. De ønsker en multipolar verden der ingen styrer, men vi driver med fredelig verdenshandel i stedet. Så hva er galt med det? Å jeg vet, våre grådige, selvbetjente eliter vil ha alt for seg selv. Se, er det ikke på tide å slå disse ungene og deretter sette dem i et bur der de ikke lenger kan skade noen?
Et lite etterskrift: Vladimir Putin var aldri sjef for KGB. (Hans biografi er tydelig, inkludert i Wikipedia.) Han var stasjonert i Øst-Tyskland som oversetter i en alder av 23, utenfor jusstudiet, jobbet for KGB i 16 år. til Sovjetunionens sammenbrudd i 1990 og gikk deretter inn i lokalpolitikken i Leningrad (St. Petersburg), hvor han kommer fra.
Venter på neste angrep på noen i Syria. Det skjer allerede i klyngen fu*k-media da de rapporterer at amerikanske og britiske militærpersoner ble drept i et angrep. Jeg frykter at det er på tide for media og de vestlige regjeringene å lage en annen oppsiktsvekkende begivenhet for å trekke USA tilbake inn i Syria-krigen. Vi fortsetter å bli dratt inn i denne kampen, og det ser ut til at vi kan bli møtt med en stråbyder i krigen. Dette vil være andre gang eller tredje gang Trump kunngjorde sine intensjoner om å trekke seg ut av Syria bare for å få en eller annen hendelse til å omgjøre avgjørelsen hans. Man må spørre hva er gevinsten? Er Trumps offentlige kunngjøringer koordinert for å skape en plutselig presserende grunn til å fordoble vår innsats der igjen?
Jeg tror Trump har truffet en god fortelling for å lure folket til å tro at han trekker seg ut, mens han faktisk ikke har til hensikt å trekke seg ut av Syria. Bare å bruke offentligheten som et twitter-innlegg som oppildner situasjonen mens Trump ler av «idiotene» som svarer. Kan like gjerne ha Hannity i Det hvite hus. Kanskje han får neste utnevnelse som Trumps spesialrådgiver siden Bolton sikret seg et sete ved å snakke med presidenten som kun ser på Fox News.
La oss håpe at ikke alle Fox-bidragsytere finner et hjem i Det hvite hus.
En slags hendelse er uten tvil i ferd med å utspille seg som vil få media til å rope over seg selv for å støtte fortellingen om den dype staten og oppfordre Trump til å gå tilbake til Syria.
Dette er "Permawar" et uendelig spill med usannheter og propaganda designet for å lokke oss inn i ytterligere militære utenlandseventyr.
Vi har ingen virksomhet som gjør det vi gjør bortsett fra virksomheten vi driver med.
Det jeg skal si er ikke mye trøst i en tid som dette, men her er det. I 2003 var en av de ledende WaPo-stemmene for invasjonen en journalist ved navn Michael Kelly, som tidligere hadde vært redaktør for Atlantic. Kelly var en så ivrig hauk at han dro til Irak og klatret opp i en humvee med en militærsjåfør. Humveen veltet deretter og falt ned i en vannfylt kanal. Kelly og sjåføren døde begge. The Post prøvde å gjøre Kelly om til en helt eller noe. Jeg trodde hans død var et av de sjeldne tilfellene av poetisk rettferdighet.
Det er vanskelig å ikke ha hevntanker i det nåværende miljøet, men vedvarende avvisning av dem kan føre til at de reduseres, og håpet om at man kan bli fri fra dem for godt etter hvert. Det er i hvert fall min erfaring. Slike tanker forgifter bare vårt eget sinn, og gjør ingenting mot dem vi målretter mot.
Ordspråk, kapittel 3. – -Finn det, tenk på det... .
Et steg til i The Rush to a New Cold War. https://www.youtube.com/watch?v=iFnM7RH11QQ
Guardian-artikkel om Porton Down https://www.theguardian.com/science/2004/may/06/science.research
Det er godt å lese Mr. Parry igjen. Det er også veldig nedslående å innse at USA har demonstrert sannheten i Adolph Hitlers linje: "Den totalitære statens store styrke er at den tvinger de som frykter den til å etterligne den." Det er akkurat det vi har gjort og gjør.
Jeff, hvor forferdelig nær er vi den virkeligheten...?
https://www.independent.co.uk/news/world/americas/donald-trump-xi-jinping-us-president-for-life-maralago-estate-a8238896.html
Kjære Jeff: det er alltid godt å lese Mr. Parry. Siden jeg har gjort det, har han lært meg at du må slutte å lytte til amerikanske nasjonale medier og få nyhetene dine andre steder. Det er skarphet og sannferdighet er dypt savnet. I dette intervjuet er det vanskelig å ikke slutte seg til synspunktene hans. Hvorfor? Fordi han er en mester i å legge fakta slik at alle kan se og forstå. Godt gjort Jeff.
Når en suveren og ærlig reporter som Parry hevder at russiske medier «har gjort en mer nøyaktig jobb på bakken enn det amerikanske pressekorpset har gjort». Dette burde fortelle noen hvor manipulerende og uærlige amerikanske medier har vært og vil fortsette å være. Jeg tror at amerikanske nasjonale medier er en fullstendig skam som kun tjener interessene til makthaverne: Deres servitighet tjener bare til å understreke deres egen arroganse.
Jose,
ikke la deg blikket av media
kaleidoskop av kommentarer eller meninger.
Virkeligheten sees i What Trump Is Doing
til We The People i motsetning til hva
Trump gjør For Corporate Interests
i Amerika som innvirkning på amerikanernes liv
som om "Making America Great Again" var
basert på å gjøre de rike rikere, og ikke
fremmer livene til hverdagsborgere/
Flertallet på 350,000 XNUMX millioner mennesker
verdig eller verdiløs, hvem du ble valgt til,
som du ga ed til "Tjen og beskytte",
men gjør det nå, etter myndighetenes politikk prosedyremessig
Demonter gjennom dine avtaler til
Administrative etater med uttrykkelig hensikt
å misbruke folks rettigheter
til fordel for selskapenes rett til
utnytte-folket-som-arbeider-for-lønn
i Amerika, det påståtte «Land-Of-The-Free
nå hjem til Koch Brothers' oligarki AKA;
Det nye selskapet sponset
Regjeringen i USA.
Ikke bli fanget opp i MAGA-hypen
maga betyr eliminering/dissosiasjon/
separasjon av har og ikke har i
grupperte irregulære separerte grupper AKA
har og har ikke med massive
dø-off blant de som kjemper for å overleve
som de velstående tar monumentalt dyrt
flyr inn i det nye verdensrommet og-
(DE MYKKE SKAL ARVE JORDEN)
Jeg liker svaret ditt selv om jeg synes det går glipp av hovedpoenget i denne artikkelen. Jeg tror forresten bestemt på at det eneste de saktmodige vil arve er en haug med gjeld. Ikke ta mitt ord for det: Bare les de økonomiske rapportene som sier hvordan deres har vært en massiv formuefordeling som sildre oppover. Bra svar.
Ved påsketider vil jeg være hyggelig å si at det er en levedyktig fredsbevegelse i Amerika eller andre steder i verden med noe oomph, men det er det ikke. Putin, alltid pragmatikeren, ønsker oppriktig fred og en verdensomspennende innsats for fred fordi han vet hva som ville skje med Russland hvis en varm krig og direkte konfrontasjon ville oppstå, og ser fordelene med fred for det russiske folket. Europa og Amerika er solid i konfrontasjons- og provokasjonsmodus, så denne påsken ser ikke ting så bra ut, påsken, et symbol på håp uavhengig av din religiøse tro, er en tid for å håpe. Hvis du kan be, ville det ikke skade å si en.
God idé 'Herman. Når ting er utenfor din kontroll, be om hjelp.
Mike, det er kanskje ingen dum idé å ikke vente. Litt hyklersk å be bare når du taper.
USA er verdens mobber. Mobbere trenger å slåss og true andre – det er hele deres MO, deres identitet. De tror de kan få andre til å underkaste seg dem med makt. De er immune og reagerer ikke på resonnement eller forhandlinger. Den eneste måten å beseire dem er ved å ta fra dem makten. Hvordan man gjør dette er det vanskelige problemet de fredselskende menneskene på jorden står overfor. Og jeg inkluderer ikke i deres antall de mange som har noen vage følelser til fordel for fred, men ikke gjør noe vesentlig for å få det til.
(Vi avbryter dette programmet med siste nytt om den mest nøyaktige og dybdeanalysen av de kommende forhandlingene med Nord-Korea!)
https://www.strategic-culture.org/news/2018/03/30/xi-jinping-and-kim-jong-un-make-korea-united-again.html
Ukrainas 19. forsøk på våpenhvile, påskevåpenhvilen. https://dninews.com/article/another-ceasefire-comes-effect-donbass
"Den amerikanske propagandabomben har ikke i det hele tatt påvirket det russiske folket og regjeringen."
— Den sioniserte MSM er ikke i stand til å forestille seg homogeniteten til befolkningen i den russiske føderasjonen så vel som det generelle utdanningsnivået i Russland. MSM skreddersyr sine meldinger for kognitivt svekkede i USA/EU. Disse meldingene både pusler og underholder russerne. Forvirringen kommer som en reaksjon på åpenbare løgner og dokumenterte forbrytelser som har blitt begått av vestlige land i løpet av de siste 17 årene.
«De «moderate opprørerne» i Ghouta», av Thierry Meyssan: http://www.voltairenet.org/en
"Alle disse gruppene [av "moderate opprørere"] og utallige andre har godt utformede flagg og logoer samt kvalitetsvideoer. Alt dette kommunikasjonsmaterialet er produsert av Storbritannia. I 2007 hadde den en krigspropagandaenhet, Research Information and Communications Unit (RICU) ledet av MI6 (Secret Service) offiser Jonathan Allen. Med utgangspunkt i saken om kjemiske våpen sommeren 2013, finansierte RICU et eksternt selskap for å bistå kommunikasjonen av stridende i Syria (og senere de i Yemen). Det var opprinnelig Regester Larkin, deretter Innovative Communications & Strategies (InCoStrat). Begge selskapene ledes av en MI6-offiser, oberst Paul Tilley. Jonathan Allen har blitt nummer to i Storbritannias permanente representasjon i FN. Han leder for tiden Sikkerhetsrådet mot Russland og Syria.»
– Jonathan Allen, en sjefskoordinator for «moderate opprørere» i Syria, er også en «rettferdig stemme» av Storbritannia i Skripal-sakene. Denne affæren har avslørt Storbritannia med buksene nede: https://www.veteranstoday.com/2018/03/21/uk-nerve-gas-op-done-to-hide-huge-us-coalition-chemical-weapons-operation-in-east-ghouta/
«Det syriske utenriksdepartementet påpekte at mer enn 40 tonn giftige stoffer ble funnet på territoriene, frigjort fra terrorister. … Redaktørens merknad: “Britiske Intel var ute av tankene etter å bli sugd inn i denne fiaskoen. Selv de døde vil vite at britene nå er den mistenkte nummer én...” “Forskyvningen i fokus for den 87. sesjonen til OPCW (Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen) eksekutivråd fra den syriske kjemikaliesaken til de ubegrunnede anklagene mot Russland over det kjemiske angrepet i Salisbury og bruddet på kjemiske våpenkonvensjonen bekrefter bare konklusjonen om at koalisjonens mål har blitt forpurret ...»
— eller denne biten fra Thierry Meyssan-artikkelen: «Mohammed Allouche opprettet Unified Judicial Council, som påla alle Ghouta-innbyggere den saudiske versjonen av sharia-loven. Han organiserte særlig henrettelser av homofile, kastet fra taket av bygninger. Han representerer gruppen ved FN-forhandlingene i Genève. Allouche-familien er nå komfortabelt bosatt i London.» - Tuller ikke.
Her er en titt på hvordan russere ser på amerikanere og deres forhold til USA:
https://viableopposition.blogspot.ca/2018/03/how-russians-view-americans.html
Det er tydelig at ethvert håp om å forbedre forholdet mellom de to nasjonene etter valget av det som så ut til å være en relativt pro-Putin Donald Trump har forsvunnet, i stor grad takket være anti-Russland-narrativet foreslått av Washington og propagert av mainstream media.
Ja Sally, det er som om USA aldri vil være klar til å akseptere Russland fordi det er Russland som det er. Her er det vi tapte. Joe
https://slavyangrad.org/2014/09/24/the-russia-they-lost/
Jeg har postet dette flere ganger i løpet av årene, så for de faste her er dette ikke noe nytt, men for de som aldri har lest det, les det og så tenk på hva vi alle taper.
Liten rant: Jeg blir minnet om historien om JP Morgan og hvordan han en dag fikk et aksjetips fra en skopussgutt og forsto umiddelbart at markedene var i ferd med å krasje.
Kommentatorer, analytikere, journalister av alle slag fra dette nettstedet til Brightbart hevder at det er en "ny kald krig" – dette er ikke 1950. Det vi er vitne til er en fullstendig aggresjon fra det anglosionistiske/wahhabiske imperiet mot alle territorier der det ikke gjør det. utøve hegemonisk makt, der de neofudale monopolistene ennå ikke har erobret markedene. Se på Syria en proxy-krig med mye varme.
Det anglosionistiske/wahhabiske imperiet har ett og bare ett politisk mål over alle andre "Global fullspekterdominasjon." Krigen mot resten av verden begynte 6. august 1945. Det har aldri vært en kald krig fordi hele tiden som ble referert til som en kald krig, slaktet det vestlige imperiet mennesker i millioner.
Hva betyr egentlig begrepet? Fullmaktskriger på flere steder rundt om i verden, menneskene som dør i dem dør ikke av "kulden"
Du er kanskje den klokeste av alle Babyl-on som kaller dette ikke en annen kald krig, men at denne nye situasjonen er noe som er mye mer redd for hva den utviklende utfallet kan føre til. Joe
Godt poeng, "kald" i tilfelle av krig betyr dødelig.
Dagens (3-30-2018) situasjon i den ikke så kalde krigen i Donbass, Ukraina. https://twitter.com/MauriceSchleepe/status/979659181807538176
Det er alltid godt å høre/lese Pravda – igjen . Det kan overraske mange mennesker hvor godt informert det russiske folket er om de ærlige og modige forfatterne i USA og andre steder. Da jeg fortalte min russiske kone at Robert Parry døde - sa hun - "forfatteren - Parry"? Hun snakker begrenset engelsk og har aldri vært i statene, men kjente Robert Parrys skrifter fra de russiske sidene. Hun kjenner også andre - Craig Roberts, Chris Hedges og andre. Vi er begge pensjonister, men du ville bli overrasket over likhetene mellom det gamle sovjetfolket og oss eldre nr. amerikanere. Vi er begge enige om at ting var mye lettere i vår tid, folk hjalp hverandre – alltid, vi var ikke rike, men hadde mer glede av livet, og alle hadde en jobb og respekterte hverandre på jobben. Så det var ikke en overraskelse for meg at Krim ville stemme for å dra tilbake til RU – det er mange mange pensjonister her i Florida – jeg mener Krim LOL.. Spacibo Bolshoy Consortium og vi elsker kommentatorene – Dva
Velkommen til vårt lille sannhetsrede Krim.
Russerne dine virker mer skissere enn forventet fra en Krim. "Takk, O store konsortium"? Både Thanks og Consortium er nøytrale, så Bolshoye spasibo, Konsorshium, eller Spasobo, Bolshoye Konsorshium.
Jeg er fra Alaska – og tilbrakte mitt voksne liv der – jeg kan skrive slik jeg – vil skrive. Spacibo — C er s — OooKKK ?
Legg merke til at det ikke er en eneste spiller i USAs falske historie om Ukraina som ikke er sionist.
Kjernen er jødisk: Kagan, Nuland, Gershwin, NYT, WaPo, NED.
De få som ikke skylder jobbene sine eller kampanjemidler til sin sionisme: Obama, Clinton, et al.
Nøyaktig samme situasjon er tilfelle i amerikanske operasjoner og propaganda mot Syria, Iran, Libya, etc.
Hver eneste kilde til løgner om Russland er en sionist som er avhengig av sionister.
Kan det ikke være at de angriper Russland for ikke å la Israel stjele land i Midtøsten?
Men i Canada blir saken tatt hånd om av etterkommere av Banderista, det har seg slik at kanadisk-ukrainere har mer innflytelse i Canada enn amerikanske ukrainere i USA.
I USA, i en historie om blomsterhager, ville jøder ha en stor rolle, det samme for tilapiaoppdrett, og hvorfor ikke i tilfellet med Ukraina?
«Det neocons ofte ikke klarer å forstå, som vi har sett veldig smertefullt på steder som Irak, er at de tror ting kommer til å bli lett, de kan ganske enkelt sette inn noen som Chalabi i Bagdad og alt vil gå bra. Men det er ofte ikke slik det går.» Robert Parry
Ever the Teacher så vel som journalist, Robert Parry fikk det riktig! Alle neokonene snakker i en sirkel, de vet bare det de tror de vet. Deres grunnleggende antakelser er, og har alltid vært feil. Problemet er at de har manøvrert seg inn i posisjoner med ekstrem makt. De må utsettes for offentlig rettssak, slik at vi selv kan høre hva de faktisk vil, slik at vi offentlig kan være uenige. De er ikke valgt, selv i et mangelfullt system, og snakker ikke for et betydelig antall av befolkningen vår.
Takk Robert Parry.
Det er en viktig ny bok nå tilgjengelig av F. William Engdahl kalt "Manifest Destiny, Democracy as Cognative Dissonance", som jeg oppfordrer leserne her til å få og lese. Det er en virkelig åpenbarende beretning om vår samtidige regjering. Vi allmuens folk, må nå tillate oss å være med på "samtalen". Det er virkelig så enkelt.
Takk CN! Den beste siden på nettet...
Bob kan jeg legge til at alt dette raslingen og pirkingen mot Russland skyldes at USA har stilt opp for noen få zio-oligarker i Russland som Putin ødela deres oligarkiske voldtekt av det russiske folkets økonomi. Joe
Og alt dette har vært basert på en løgn med bare ansikter. Det såkalte kjemikaliet som ble sagt å være totalt dødelig ser ikke ut til å være så dødelig fordi politimannen i Skripal-saken som ble sagt å være ved dødsdøren, nå har kommet seg. Han dukket opp på TV i full uniform og så på et helsebilde. Skripals datter er nå tilsynelatende i bedring og snakker med sykehuspersonell. Alle mennesker som publikum, ambulansepersonell og sykehuspersonell har ikke vist tegn til sykdom på grunn av kontakt med Skripalene. Faktisk skrev en indignert legevaktlege som var opprørt over sykmelding til sykehusarbeidere osv. til sin lokale avis (ikke en del av MSM) for å si at ingen på sykehuset var syke i det hele tatt. Hvis datteren virkelig blir frisk og ønsker å returnere til Russland og har en annen historie å fortelle, så frykter jeg for hennes sikkerhet ettersom britiske og amerikanske etterretningsgangstere helt sikkert vil myrde henne.
PS: til innlegget mitt ovenfor. Det siste søppelet fra britiske regjeringsspøkelser er at de nå tror giften som Skripalene ble rammet av, var på dørhåndtaket hele tiden. Det blir nesten morsomt. Politiet og andre har gått inn og ut av Skripals hus de siste 25 dagene, så de burde alle være døde nå. Forresten, den dagen Skripalene forlot huset sitt for å gå ut var det EKSTREMT kaldt ute, så hvordan skjønte ikke gjerningsmannen til denne fantasienervegiften at Skripalene kanskje hadde på seg hansker så kunne ikke ha rørt dørknappen på veien ute. Uansett, lukket de begge dørene samtidig? Dette er nå i ferd med å bli århundrets farse og får regjeringen til å se ut som total rsoles og enda større idioter som de vanligvis ser ut. Det britiske parlamentet har blitt et sirkus med Boris Johnson i rollen som sjefsklovnen. Gud hjelpe oss alle!!!!!!!!!!!!!!
Hei John Natylie Baldwin som artikler dukker opp her fra tid til annen, og som hun kommenterer her på 'konsortiet' har skrevet en veldig fin artikkel. Håper du liker dette John. Joe
http://natyliesbaldwin.com/2018/03/30-questions-journalists-should-be-asking-about-the-skirpal-poisoning-scott-ritter-explains-why-putin-isnt-bluffing-re-nuclear-weapons-capability-4-senators-call-for-nuclear-negotiations-with-russ/