Palestinere ser mer av det samme

President Trump har gitt blandede signaler om nøyaktig hva hans holdning til den israelsk-palestinske konflikten vil være, men palestinere ser små utsikter til meningsfull forbedring, rapporterer Dennis J Bernstein.

Av Dennis J Bernstein

Israels statsminister Benjamin Netanyahus nylige besøk i Washington bekreftet én ting når det gjelder forholdet mellom USA og Israel: at ikke mye vil endre seg i USAs massive ensidige støtte til Israel, sier den palestinske forfatteren og aktivisten Ramzy Baroud.

USA vil fortsette å støtte, bevæpne og offentlig forsvare den pågående israelske politikken for etnisk rensing, ettersom ting går fra vondt til verre, legger Baroud til, og bemerker at Israel – med amerikansk støtte – allerede har redusert Gazastripen til et inngjerdet fengsel , der godt over en million palestinere ikke engang har tilgang til det grunnleggende som mat og rent vann. Nå har den israelske regjeringen rettet sin fulle oppmerksomhet mot Vestbredden, som er under beleiring av nye israelske bosetninger.

Jeg snakket med Ramzy Baroud om Netanyahu-besøket, den ulovlige bosettingsboomen på Vestbredden med dens samtidige oppsving i bosetternes vold, implikasjonene av å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem, og de generelle daglige brutalitetene ved å leve under jernhånden til den israelske okkupasjonen. .

Baroud er en internasjonalt syndikert spaltist, mediekonsulent og grunnleggeren av PalestineChronicle.com. Hans siste bok er Min far var en frihetskjemper: Gazas ufortalte historie.

Dennis Bernstein: Det er godt å snakke med deg i hælene på besøket til USA av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. […]

Dette er på en måte hvordan besøket, og, antar jeg, historien om Palestina og Israel, blir innrammet av bedriftspressen. Dette kommer fra BBC, men det er typisk: USAs president Donald Trump har bedt Israels statsminister Benjamin Netanyahu om å "holde av med bosettinger" på en felles pressekonferanse.

Mr. Trump lovet også å levere "en stor fredsavtale", men sa at Israel og palestinerne begge må inngå kompromisser. Så det er BBCs karakterisering. Hvordan vil du ramme det nåværende besøket?

Ramzy Baroud: Vel, det nåværende besøket er egentlig en kulminasjon av en hel haug med hendelser som har funnet sted i flere måneder nå før Trump kom til vervet, og innsettelsen og etterdønningene. Det er en stor følelse av eufori, mye eufori blant de israelske politiske elitene. Hele to statlige løsningsforetaket er dødt. Hele epoken med å bli fortalt hva de skal gjøre, eller bli presset på noen måte, eller bli sensurert, selv på den minste, mest skånsomme måte av tidligere administrasjoner, den epoken er over, ferdig med.

Og nå går vi inn i en ny æra der Israel på egenhånd dikterer alt det trenger å diktere. Ikke bare på palestinere, men på USA, dermed det såkalte internasjonale samfunnet. Så jeg ser på denne typen som en feiring av den israelske politiske triumfen, over den amerikanske utenrikspolitikken, og balansegangen som de har spilt i Midtøsten de siste 25 årene siden fredsforhandlingene i Madrid i ' 91, frem til i dag. Det er slutten på alt dette, og det er innledet vår nye æra, og det er en israelsk æra, helt klart.

DB: Vel, bare for å sette tonen. Du sier at …Trumps valg for USAs ambassadør i Israel [David Friedman], er til høyre for Netanyahu. Vil du si litt om det valget, og hans ønske om å flytte ambassaden til Jerusalem?

RB: Vel, det stemmer. Det var en nylig artikkel av en professor Rashid Khalidi i New Yorker, der han sa at dette er første gang i historien til USA/Israeliske forhold at du faktisk kan bytte både ambassadører, de israelske og amerikanske ambassadørene, frem og tilbake og du kan ikke engang si hvilken som er der for å forsvare Israels interesser, og hvilken som er der for amerikanske interesser. Det er denne samhørigheten som endelig skjer. Og det er et perfekt scenario for Israel.

Det nye valget for ambassadøren [Friedman] er en som er veldig for bosetninger, ikke engang refererer til Vestbredden med sitt internasjonalt anerkjente navn. Han omtaler de okkuperte områdene som Judea og Samaria. Det er landet med den bibelske referansen, laget av høyreorienterte ultranasjonalister og religiøse jødiske politikere. Så vi ser noe som virkelig er enestående. Forsøket på en slags dille-dally rundt dette spørsmålet er over når det gjelder amerikansk utenrikspolitikk.

Amerikansk utenrikspolitikk er nå nøyaktig hva Israel sier den er. Og jeg synes det var veldig interessant det Trump sa i dag på pressekonferansen, da han sa "Jeg bryr meg ikke, to stater, en stat, det er hva dere bestemmer."

Men den interessante delen med det, er at når du har en okkupant og en okkupert, noen med kraftig militær og noen som, du vet, bare er i en konstant tilstand av selvforsvar, og noen som kommanderer en av Midtøstens, den sterkeste økonomien, og andre som lever i et sørafrikansk apartheidlignende Bantustan, vel gjett hva? Du kan egentlig ikke bestemme likt. Den ene måtte påtvinge den andre sin visjon.

Og det er nettopp det Trump gjør. Han gir Israel frie hender til å oppføre seg på en måte som er i samsvar med dets interesser. Og som du hørte, det Netanyahu sa var faktisk ganske mørkt og skremmende.

DB: Det er klart at Israel alltid har fått gullet fra USA. Det har alltid vært et slikt forhold. Jeg antar at Obama signerte den avtalen for 38 milliarder dollar … i bistand – det meste [til en fremmed nasjon] noensinne. Det var absolutt en demonstrasjon av amerikansk vennskap, om du vil. Men hvordan ser du på at dette går? Hvis de går inn i Jerusalem, hvis de legger ambassaden i Jerusalem, hva skjer videre? Hvordan gir det gjenklang i det palestinske samfunnet? Er det mulig at de bare kan stå på?

RB: Selvfølgelig ikke. De vil ikke stå ved siden av. Og det er det Trump ikke forstår. Jeg tror det er et par viktige punkter som må frem. Den første er at USA ikke stilte noen forventninger til Israel, overhodet.

De 38 milliarder dollarene og uansett hvilken politisk støtte og økonomisk støtte de har mottatt gjennom alle disse årene, har de ikke satt noen forventninger, bortsett fra én enkelt forventning. Og det er å gi USA prestisje, lederskap, evnen til å komme og påtvinge seg selv som "ærlighetstalsmannen", om du vil.

Fordi fredsprosessen var avgjørende for amerikansk utenrikspolitikk. Det er viktigere enn vi kan forestille oss. Det er en slik gjennomvåt maktmulighet til å påtvinge seg selv, ikke bare på palestinerne i de okkuperte områdene, men på resten av araberne. Hvis du spiller med er du moderat, hvis du er mot oss, er du radikal. Det er alt USA forventet av Israel. Bare bruk fredens språk, bare underhold denne diskursen og vi vil gi deg akkurat det du ønsker.

Selv det viste seg å være for mye for Israel. Det vil de ikke, og Trump er villig til å gå helt bort fra hele den diskursen. Jeg synes dette er veldig interessant, og jeg tror at det til slutt kommer til å endre USAs stilling i Midtøsten totalt. Det Trump ikke forstår, han er... det handler om å inngå avtalen... det handler om business, det handler om å se på hvem som er den mektige parten? Hvem er den svakeste parten? Og han tenker bare på det i form av dollar og øre. Nå fungerer det ikke slik i Midtøsten.

Selv de antatt maktesløse og ubevæpnede palestinerne kan faktisk vise seg å være … deres reaksjon kan vise seg å være virkelig konsekvensmessig, når det gjelder amerikansk utenrikspolitikk. Det er mest sannsynlig at palestinere reagerer, mobiliserer. Det er en stor innsats for å skape et nytt palestinsk politisk syn. De leter etter alternativ ledelse. De har sine alternative allierte. De hadde et møte i Moskva, mellom Hamas og Fatah nylig.

Men også, du kan se hele regionen så langt som å destabilisere mot amerikanerne, som prøver å opprettholde sin status og sin innflytelse i Syria, og Libya, over Gulfen, og så videre. Og de befinner seg i dette enorme anti-amerikanske tilbakeslaget, som et resultat av deres åpenlyse støtte til Israel. Da kommer Trump til å innse: "Ok, dette er ikke så enkelt som jeg trodde det ville være." Det som fungerer i næringslivet, fungerer kanskje ikke i politikken, tross alt.

DB: Hva er realitetene, på dette tidspunktet, når det gjelder bosettingsbygg? Hvor mye er bygget? Hvordan ser det ut på dette tidspunktet?

RB: Det var faktisk interessant hva Trump sa til Netanyahu da han lente seg, du vet, sidelengs og han sa veldig forsiktig: "Hvis du bare kunne holde ut med bosettingene, bare litt." Problemet er at de allerede har utstedt godkjenning av 6,000 bosettingsenheter over hele Jerusalem og Vestbredden. Og dette antallet enheter går utover enhver forutsetning om naturlig vekst av bosetninger. Det er langt utover det. Det betyr at de virkelig nå ser på å utvide bosetningene utover den raske rekken den har opplevd de siste åtte årene.

Ikke bare det: de snakker nå om å legalisere alle de ulovlige bosettingsutpostene, som varierer fra alt fra 100 til 200 utposter, enda mer. Hvis du skal legalisere disse ulovlige utpostene, betyr det også... og, selvfølgelig, med å si legalisere, mener jeg fra en israelsk regjering, fra et israelsk embetsmanns synspunkt, som du vet, er alle israelske bosetninger ulovlige under internasjonal lov …. Men hvis de skal gjøre det, betyr det at de må sørge for beskyttelse. Hæren måtte settes inn. Det måtte være utvidelse. Det måtte være befestning av disse bosetningene.

Så vi snakker egentlig om et landfangst uten sidestykke her, på Vestbredden. Det spiller ingen rolle hva som skjer med palestinerne i prosessen. La oss ta så mye vi kan, og la oss gjøre det raskt fordi dette er den perfekte muligheten til å gjøre det.

Det siste punktet jeg vil komme med er at det for første gang på 20 år ble et helt nytt oppgjør, som er godkjent. Dette er også nytt, i den forstand at Israel har rettferdiggjort utvidelsen av veksten av bosetninger basert på det de kaller naturlig ekspansjon. Men hvis de gir ordre om nye bosetninger, betyr det at de går tilbake til 1967-mentaliteten om «Dette er en del av landet Israel. Dette er en del av Yehudi og Santa Maria. Det er vårt bibelske land, og derfor har palestinere ingen rettigheter i dette landet lenger.» Så ikke bare språket i seg selv endrer seg, men det er faktisk deler på bakken som beviser at selve handlingen også fundamentalt endres.

DB: Kan jeg be deg si litt om forholdet mellom bosettingene og militæret? Hvordan militæret, hvis de bruker bosettingene... fordi vi hører mye om tortur. Du rapporterte i din tjeneste, i palestinechronicle.com, rapporterer du om tortur av palestinske tenåringer. Hvordan spiller nybyggerbevegelsen inn i denne, liksom, økende bruken av tortur, som Trump tydeligvis mener fungerer.

RB: Det stemmer. Vel, jeg tror det er viktig at vi avgrenser dette. Det er ingen separate foretak, hærforetaket og bosettingsforetaket. Noen ganger gjør media de feilene de prøver å få det til å se ut som om bosetningene på en måte oppfører seg i strid med israelsk offisiell politikk. Det gjør de faktisk ikke. Og vi har faktisk sagt dette helt, helt fra begynnelsen, at dette er en charade i Israels navn. Og det faktum at de nettopp har godkjent og legalisert rett etter… alle bosetningene som har blitt bygget angivelig ulovlig… det faktum at de har gjort det, det er en indikasjon på at dette har vært en del av det offisielle israelske programmet, hele tiden. Så dette er veldig viktig at vi husker.

Og også, vi må huske at i 1967, da Israel okkuperte Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, var det to bosettingsbevegelser på gang. En som ble bestilt av regjeringen, som av en eller annen strategisk grunn. Og den andre var de religiøse bosetningene, som ble bygget av åndelige grunner. Til syvende og sist, når det gjelder palestinere, spiller det ingen rolle. Dette er landfangst, vårt land, privat eiendom, land som blir konfiskert, enten det er av åndelige grunner eller om det er av strategiske politiske grunner, det spiller ingen rolle. Så hva palestinerne angår, jobber de alle sammen, alt er ett og det samme.

Spørsmålet om tortur, dette er relatert til Gaza, Dennis. For at noen fra Gaza skal reise til Israel, for å bli behandlet på israelske sykehus, eller sykehus på Vestbredden, eller sykehus i Jerusalem, må de gå gjennom det israelske grenseområdet, som er det arabiske sjekkpunktet. Det arabiske sjekkpunktet betyr at de må møte etterretningen, Shin Bet, den israelske interne etterretningen, som tilsvarer FBI. Og ganske ofte er de prute. Skal du komme gjennom, må du røpe informasjon, du må gi oss navn. Mange mennesker nekter å gjøre det, mange mennesker blir torturert i prosessen, og mange mennesker går faktisk hjem og dør som et resultat.

DB: Jeg tror at en av tingene som overhodet ikke blir rapportert gjennom bedriftspressen, på noen måte, form eller form, sjelden engang en omtale... ikke kommer inn i New York Times, eller hvor som helst. Men måten på... det liksom, du vet, du har veggen, ikke sant? Den er så høy at du kan se den fra verdensrommet, som en slags ambolt. Og så har du den ekspanderende nybyggerbevegelsen, som hammeren.

Og jeg sier det i sammenheng med å tenke på volden som ble påført av nybyggerne, på folkene hvis land de stjeler. Den historien, som er et kontinuerlig trommeslag av vold utover torturen av barn, som vi... det er et kikk igjennom av og til, i en menneskerettighetsrapport. Kan du snakke om det?

RB: Det stemmer. Og det er trist at vi aldri hører om det. Jeg føler at jeg har gjort dette lenge, Dennis. Og jeg vet at du har gjort det lenge også. Og vi har ennå ikke registrert noe fundamentalt skifte i hvordan mainstream media virkelig oppfatter situasjonen i Palestina/Israel. Tvert imot, jeg tror det blir enda mer konsolidert bak Israel, noe som er helt umoralsk og utilgivelig, spesielt i en tid da det landet nå virkelig styres av ultranasjonalister og noen, til og med, fascister som Avigdor Lieberman og andre.

Og etter enhver politisk standard er disse mennene fascister. Og likevel får de sjelden seriøs kritikk i amerikanske medier. Selv om bosettingsbevegelsen, jeg synes dette er veldig interessant, Dennis, er det faktum at vi er... vi har sett hvordan nybyggerne endrer sin politiske posisjon i israelsk politikk fra å være på kanten for mange år siden, etter 1967, å bli sentrum, den viktigste komponenten i formuleringen av israelske ...

DB: … sjelen. Sjelen til Israels fremtid.

RB: Absolutt. Ingen spørsmål om det. Og de har stor innflytelse i hæren. De kan faktisk påvirke israelsk politikk totalt. På en merkelig måte, livet til Netanyahu, så høyreorientert som han er, er han faktisk på venstre side av de som virkelig er i stand til å ødelegge koalisjonen hans til enhver tid. De bryr seg ikke om politikk lenger. De er ikke fortidens kyndige sionister. De har rett og de tar akkurat det vi vil ha.

Det er derfor nybyggerne blir bemyndiget, på dette tidspunktet. De er bemyndiget i den forstand at de får akkurat det de vil ha … og palestinerne betaler prisen for det.

Så palestinere blir ofre, ikke bare for vold fra den israelske hæren, men også for vold fra bosettere. Landet som bosetterne tilraner seg fra palestinere, vel det har eiere og noen ganger prøver disse eierne å forsvare landet sitt, og de betaler prisen for det. Og jeg vet ikke om publikum er klar over ... hele prosessen med hvordan en bygd til og med er konstruert i utgangspunktet. Men det er en veldig, veldig enkel prosess.

Nybyggerne kommer og de skyver folket ut av området. Og så hevder de det som sitt eget, hæren er involvert. De gjør det til en militær sone, de gjerder det, begynner å vokse, vi ser campingvogner flytte inn, trailere flytte inn, gjerder som går høyere og høyere. Og etter hvert blir det et oppgjør. Vel, palestinere kjemper vanligvis tilbake for landet sitt, olivenlunder, skolene, for veiene, for landsbyene. Og de betaler en veldig høy pris.

DB: Ja, det gjør de. Det er liksom frontlinjen til lidelsen. Vi nevnte ordet Gaza. Din siste bok My Father was a Freedom Fighter: Gaza's Untold Story, og igjen når du... det må være helt galskap, jeg vet det er, å se hva som skjer på bakken i Gaza, og høre hvordan, karakteren til denne historien, at disse er en gjeng med inngjerdede terrorister , som vi må gå til krig mot for å forsvare Israels rett til å eksistere. Det er temaet som fortsatt gir gjenklang i pressen.

Og med Trump som kommer inn... og jeg kan forestille meg at han bruker Israel som modell, "Se jeg fortalte deg at tortur fungerer, og israelerne beviser det gang på gang. Det fungerer, det er der de bruker det. Det er derfor de er så effektive bla, bla.» Har du tenkt på det?

RB: Det er trist å se at USA på dette tidspunktet i sin historie, hvor de virkelig trenger å ha så mye fornuftig politikk i inn- og utland som mulig for å avverge ulike kriser, ser de faktisk på Israel for inspirasjon. Og dette sa Trump i dag. "Israel er absolutt den mest inspirerende modellen." Jeg mener, dette er en krise. Det er en moralsk krise, men den er også politisk.

Et sted som Gaza har vært under beleiring siden 2006. Selvfølgelig har det vært under okkupasjon siden 1967, men under en hermetisk beleiring, i ti år. Folk er underernærte, folk lider, de graver tunneler under ulike gjerder for at de skal få mat og forsyninger. Egypt er en del av beleiringen, ikke bare Israel. Og ikke bare beleiringen alene. Men det er disse intermitterende krigene som har funnet sted i 2008-2009, 2012, 2014.

Tusenvis av palestinere omkom, titusener er blitt såret. Nesten en fjerdedel av Gazastripen er ødelagt. Og likevel hørte vi ingenting om det i går. Det er ingen humanitær prosess hele veien. Hvis dette skjedde i noen annen del av verden, ville det virkelig vært overskriften i hver avis. Men i Gaza er dette på en eller annen måte så irrelevant, så uviktig.

Og den som virkelig trenger beskyttelse er den hvis påtrengende ødeleggelse av andre mennesker. Det er Israel som trenger vår beskyttelse. Det er Israels sikkerhet som virkelig betyr noe. Ikke tryggheten til de desperate, stakkars sjelene som har lidd år etter år etter år, ropt om hjelp og fått svært lite av det. Og det er derfor vi virkelig trenger å holde fokus på denne saken, Dennis. Gaza er en sentral del av denne diskusjonen, og lidelsene til menneskene der blir verre med tiden.

DB: Folk har problemer med å få rent, klart vann, ferskvann. Barn er syke på grunn av det.

RB: De forente nasjoner har bestemt … gjengitt Gaza, det er ikke egnet for menneskelig bolig i 2020. Andre har faktisk sagt at det allerede ikke er egnet … på grunn av problemet med det forurensede vannet, og utarmet uran, som et resultat av krigen , det faktum at 100,000 XNUMX mennesker fortsatt er hjemløse, det faktum at halvparten av befolkningen er arbeidsledige, og så videre. Uten politisk horisont, og uten pusterom, overhodet.

Dennis J Bernstein er en rekke "Flashpoints" på Pacifica radionettverk og forfatteren av Special Ed: Voices from a Hidden Classroom. Du kan få tilgang til lydarkivene på www.flashpoints.net.