Meksikansk motstand mot nyliberale sosiale kutt

Motstanden mot den meksikanske presidenten Peña Nietos nyliberale «reformer» av helse-, utdannings- og energipolitikk har spredt seg over store deler av landet etter at voldelige sammenstøt førte til at rundt åtte mennesker døde i Oaxaca, rapporterer Dennis J Bernstein.

Av Dennis J Bernstein

Åtte mennesker ble drept i Nochixtlán, en by nær Oaxaca City i Mexico, etter at de viste seg å støtte en blokade av lærere som protesterte mot nyliberale kutt i utdanning og andre sosiale programmer, rapporterte den uavhengige journalisten Andalusia Knoll Soloff fra åstedet for sammenstøtene med politiet.

«Beboerne kom ut da de hørte om undertrykkelsen på søndag [19. juni],” fortalte Soloff meg over en støyende telefonlinje. «De hadde kommet ut for å støtte lærerne, og mange, for det meste unge menn, kom ut for å hjelpe menneskene som ble skadet. En familie hadde en 19 år gammel sønn som gikk i ambulansen for å hjelpe de sårede, og da de ankom blokaden, ble han drept av politiet.»

Dennis Bernstein: Da han ankom blokaden, ble han drept av politiet. Sette tonen. Dette var en aksjon fra lærerne, og samfunnet kom ut for å støtte aksjonen. Regjeringen sier at det kom noen navnløse våpenmenn eller skudd fra et sted, så de meksikanske sikkerhetsstyrkene hadde ikke noe annet valg enn å åpne ild. Hva har du lært?

Andalusia Knoll Soloff: Dette må sees i sammenheng med Mexicos lærerbevegelse, som har mobilisert de siste tre årene over hele Mexico mot det de ser på som nyliberale økonomiske reformer som er angrep på arbeidstakerrettigheter og plasserer skoler og lærere i marginaliserte samfunn i en ulempe. De har protestert mot disse utdanningsreformene siden de ble innført for tre år siden da den nye presidenten, Enrique Peña Nieto, kom til makten.

Nylig trådte reformen i kraft, så lærere har mobilisert mer, for det meste i delstatene Chiapas, Michoacán, Guerrero og Oaxaca. I Oaxaca har lærerforeningen en historie med radikale opprør og bevegelser. For ti år siden var det her bevegelsen til APPO (Popular Assembly of the Peoples of Oaxaca) begynte som en lærerleir i byen Oaxaca, og deretter ble en større folkelig bevegelse som etterlyste guvernøren, Ulises Ruiz Ortiz, å gå av, samt mange andre krav. Forrige uke var det 10-årsjubileum for denne folkebevegelsen i 2006.

To av lederne for CNTE Section 22, lærerforeningen i Oaxaca, ble arrestert. Som svar på disse arrestasjonene og utdanningsreformen generelt, blokkerte lærerne en av de store motorveiene som forbinder Mexico City med Oaxaca City. Denne blokkeringen var i en by som heter Nochixtlán, og den ble holdt av lærerne i omtrent en uke.

Så kom politiet på søndag fordi de ønsket å åpne opp motorveien. Hundrevis og hundrevis av føderalt politi og opprørspoliti ankom. Det er motstridende vitnesbyrd om når de faktisk åpnet ild, men det var tidlig på dagen. Det var da mange innbyggere og foreldre til elever i Nochixtlán kom ut for å støtte blokkeringen for å protestere mot politiaksjonen. Regjeringen og politiet har sagt at denne ukjente gruppen mennesker kom og åpnet ild.

Det er absolutt ingen bevis for det. Det er tonnevis med fotografiske og videobevis på at politiet skjøt mot demonstrantene fra tidlig på dagen. Det er ikke ett eneste fotografi eller noe annet bevis på at en ekstern gruppe ankom og åpnet ild. Jeg tror regjeringen prøver å redde ansikt og si hva de kan for å få det til å virke som politiet ikke kom og massakrerte folk i en by der folk bare var bevæpnet med steiner, kanskje noen fyrverkeri, og kanskje noen molotovcocktailer. Det er ingen dokumentasjon på at de var bevæpnet utover det. Politiet var bevæpnet med slagvåpen, pistoler og en lang rekke skytevåpen.

DB: Du sier at de som ble såret og drept var lokale innbyggere. Ble noen av lærerne drept?

AL: Nei. De var alle lokale innbyggere som kom ut for å støtte lærerne og blokkeringen.

DB: Hvorfor skulle beboerne være så sterke støttespillere at de ville komme ut på vegne av lærerne?

AL: Mange av beboerne fortalte meg at dette er en kulminasjon. Dette handler ikke bare om utdanningsreform. I 2006 protesterte lærerne for å avslutte reformene for å beskytte jobbene deres og arbeidsfeltet. Så ble det en folkebevegelse der folk innså at skolene ikke hadde de tjenestene de trenger. Elevene får ikke god utdannelse. Det er ikke nok jobber. Det er intens fattigdom mange steder i Oaxaca.

Det jeg forsto av personene jeg intervjuet er at det ble en generell misnøye med regjeringen og reformene, og misnøye med det som skjer generelt i Mexico med brudd på menneskerettighetene, mangel på utdanning og tilgang til jobber, til og med grunnleggende tjenester. I dag sa folk at det ikke var vann i nabolagene deres. I Oaxaca City i dag var det protester fra medisinske arbeidere, leger og sykepleiere som sa at visse reformer har redusert deres lønn og deres evne til å yte omsorg.

Det er generell misnøye. Det var noe av grunnen til at beboerne kom ut for å støtte lærerne. Om lag 90 prosent av beboerne har barn som er elever på skolene lærerne jobber ved. Mange har kommet ut fordi de hørte at det var skadde mennesker, ikke nødvendigvis i solidaritet med lærerne, men for å hjelpe mennesker i nød.

DB: Intervjuet du noen av de skadde, eller familiemedlemmer til de som ble skadet eller drept?

AL: Ja. Jeg intervjuet familiemedlemmer til to som ble drept. Jeg intervjuet Patricia Sanchez, moren til Jesús Cadena, som var 19 år gammel, akkurat i ferd med å begynne på universitetet for å bli ingeniør. Han hadde ikke vært en del av blokaden i det hele tatt, men den dagen sa han: "Mamma, de trenger virkelig vår hjelp." Han gikk til kirken som ba folk om å komme og hjelpe. Ved kirken gikk han inn i en ambulanse for å hjelpe de skadde.

De sa at han ble drept da ambulansen kom til blokaden og politiet skjøt mot folk. Moren hans dro til blokaden for å se etter ham, og det var da hun ble fortalt at han ble drept. Politiet skjøt fra alle kanter. Jeg kom en dag etter at det store antallet mennesker ble drept. Overalt hvor jeg gikk, viste forskjellige lærere og beboere oss kulehylser, tåregassbeholdere og hvor de skjøt.

Vi dro til en kirkegård, og vaktmesteren der fortalte oss at det føderale politiet holdt en pistol mot hodet hans, tok bort mobiltelefonen hans og fortalte ham at de ville drepe ham hvis han gjorde noe. Så begynte de å åpne ild mot demonstrantene på kirkegården. Han viste oss hvor det var en runde med kulehylser på bakken der.

DB: Hva mer sa moren? Hun må ha vært i sorg.

AL: Hun er selvfølgelig ødelagt. Hun gråt mye, og trodde ikke at sønnen hennes ble tatt fra henne. Hun sa at han alltid ønsket å hjelpe folk så mye at han hadde sagt da han døde, han ville ha organene hans donert fordi han var så frisk. Hun sa: «Hvorfor måtte sønnen min dø slik? Nå kan jeg ikke engang donere organene hans til noen. Hva vil skje nå?"

Hun sa at presidenten sendte ut en tweet som sa at jeg angrer hos familiene osv. Hun sa: «Hva angrer du på? Kanskje du burde ha kommet hit for å snakke med lærerne i stedet for å sende inn tusenvis av politi for å komme og drepe oss. Hva skal du gjøre? Du kan ikke sende sønnen min tilbake. Jeg kan ikke få tilbake sønnen min. Hva skjer etterpå? Hvordan blir det rettferdighet? Jeg bryr meg ikke om de sparker personen som beordret angrepet. Det blir ingen rettferdighet."

De siste tre årene har det vært mye straffefrihet i Mexico. Det er saken om de 43 studentene som forsvant, og i Tlatlaya åpnet militærsoldater ild mot en gruppe menn og hevdet deretter at mennene åpnet mot soldatene. I begge disse tilfellene er det nesten total straffefrihet.

På grunn av denne straffriheten tror familiene til de som har vært ofre for statsvold at ingenting vil skje. De har all verdens grunn til å tenke det, for Mexico har ikke noen god merittliste. Den har alle de store lovene i verden på bok, men i den faktiske implementeringen er det ingenting som viser at Mexico faktisk prøver å stille de ansvarlige for disse menneskerettighetsbruddene, massakrene, attentatene osv. for retten.

DB: Kan du gi oss morens navn og sønn igjen?

AL: Jesús Cadena ble myrdet og Patricia Sanchez er moren hans.

DB: Fortell oss om den andre familien til personen som ble myrdet.

AL: Mange frykter undertrykkelsen her og frykter å si fra om undertrykkelsen. De fleste ønsket ikke å bli filmet på kamera, eller bare filmet bakfra, eller vil ikke oppgi navn. Faren til denne havaristen, Oscar Luna, ønsket ikke at navnet hans eller noen familiebilder skulle vises. Sønnen var 23 år gammel. Familien hadde egentlig ikke deltatt i lærerbevegelsen. Sønnen hans hadde sagt: "Jeg er lei av det som skjer i Mexico og byen min, og jeg vil gå ut og hjelpe lærerne." Sønnen hans hadde nettopp forlatt huset, og da han kom nærmere barrikadene til blokaden, ble han drept.

DB: Han ble drept. Hva er din beste forståelse av situasjonen nå? Vi vet at lærerne og helsearbeiderne mobiliserer. Hva er den økende responsen på dette?

AL: Folk har protestert over hele landet og verden. Meksikanere som bor rundt om i verden har organisert protester. Det var vilkårlig internering her om dagen i Mexico City av minst seks personer, kanskje ni eller flere, [Senere rapporter sier at det var over 30 personer arrestert] som dro for å protestere ved regjeringskontorene til Oaxaca i Mexico City. De ble vilkårlig arrestert, inkludert en uavhengig journalist fra et mediekollektiv kalt Subversiones. Dette er mennesker som viser sin misnøye med undertrykkelsen i Oaxaca. Heldigvis er de løslatt.

Åtte mennesker ble myrdet, og det er bevis på at det var det føderale politiet som drepte dem. Nå er jeg på en skole hvor forskjellige lærere samles og regjeringens menneskerettighetsarbeidere er her for å dokumentere hva som skjedde og finne ut om det var en mystisk væpnet gruppe eller politiet som var ansvarlig for undertrykkelsen og drapene. Det har vært blokader over hele Oaxaca, i Oaxaca City og omkringliggende byer. … Jeg tror en ung mann ble drept der. Det eskalerer. Det handler ikke bare om utdanningsreform. På mange måter er det en gjentakelse av 2006 hvor det startet som en lærerbevegelse og utvidet seg til en populær bevegelse.

DB: Folk har kanskje ikke den eksakte terminologien, men de er veldig klar over, i reelle termer, hva nyliberalisme og frihandel er, og hva konsekvensen vil være hvis disse institusjonene, som lærerforbundet og skolene som utdanner lærere, blir undergravd av regjeringens politikk. Dette er frontlinjen i kampen.

AL: Riktig. Det har også vært en økonomisk krise, som folk i Mexico vet har sammenheng med oljeprisen. Før NAFTA var verdien av pesoen 10 til en dollar, og nå er den nesten 20 til dollaren, noe som har påvirket folks kjøpekraft. Minstelønnen har ikke gått opp på 30 år, så folks kjøpekraft er nesten 70 prosent mindre enn den var. Oaxaca er en landlig stat, stort sett urfolk, med mye fattigdom på landsbygda. Det er ikke engang asfalterte veier, og ofte har lokalsamfunn ingen strøm, så ingen datamaskiner. Så lærere i disse isolerte samfunnene på landsbygda spiller en veldig, veldig viktig rolle i samfunnene. Folk vet at lærere allerede fikk utbetalt fryktelige lønninger, og nå mistet jobbsikkerheten.

Reformen krever at foreldre må betale for mer skolemateriell og ta på seg mer av den økonomiske byrden. De vet kanskje ikke at dette er nyliberalisme, men de vet at dette påvirker dem økonomisk og at de er imot det. Det er en veldig sterk strøm i hele Mexico for å forsvare dem. CNTE Section 22 har i flere tiår vært en sterk venstreorientert institusjon. Mange mennesker har vokst opp med sine familier, tanter, onkler, som lærere, så de er en del av denne lærerbevegelsen.

DB: Du er på en skole hvor folk kommer sammen og organiserer. Det er en oppfordring til en protest fra medisinske arbeidere.

AL: Blokader planlegges. En stor protest er planlagt i Oaxaca City, inkludert arbeidsorganisasjoner. Også i Zocalo i byen er det en leir av lærere og andre. Her sender folk støtte av forsyninger, mat og vann fra hele landet.

[Andalusia Knoll Soloff kan følges på twitter og tumbler som Andalalucha. Hun er en hyppig bidragsyter til Vice News, TRT World og Democracy Now!]

Dennis J Bernstein er en vert for Flashpoints på Pacifica-radionettverket og forfatteren av Special Ed: Voices from a Hidden Classroom. Du kan få tilgang til lydarkivene på  www.flashpoints.net.