Mexicos nyliberale 'reformer' gnistsammenstøt

Nyliberale «reformer» av Mexicos skoler og helsevesen har utløst offentlige protester, inkludert et sammenstøt med politiet i Oaxaca som etterlot rundt ni demonstranter døde midt i en økende utfordring til president Peña Nieto, sier Dennis J Bernstein.

Av Dennis J Bernstein

Siden mai har protester spredt seg over Mexico i opposisjon til president Peña Nietos nyliberale «reformer» av helse-, utdannings- og energipolitikk, og kulminerte i voldelige sammenstøt med politiet i Oaxaca søndag som førte til at om lag ni demonstranter døde.

Tusenvis av meksikanske lærere har gått ut i gatene og krevd å møte tjenestemenn i Peña Nieto-administrasjonen, men president Nieto og hans utdanningsminister Aurelio Nuño har nektet å møte fagforeningslederne og har i stedet begynt et voldelig angrep rettet mot den radikale Coordinadora Nacional de Trabajadores de la Educación (CNTE) lærerforening og deres støttespillere.

I mellomtiden har protestene fortsatt å spre seg med landets leger som kunngjorde sin støtte til CNTE og ber om en nasjonal streik for å protestere mot president Nietos nyliberale "reform" av helsesystemet.

Flashpoints Chiapas spesialkorrespondent og menneskerettighetsaktivist Alejandro Reyes har fulgt situasjonen slik den utspilte seg de siste tre månedene. Flammepunkter nådde Reyes på bakken 20. juni for en oppdatering om krisen.

Dennis Bernstein: Hva lærte du om det som skjedde? Så skal vi snakke om hvor dette kommer fra.

Alejandro Reyes: Rundt klokken 8 om morgenen [søndag] angrep flere hundre føderalt politi sammen med lokalt politi demonstrasjonen av lærere, elever, foreldre og lokale organisasjoner og folk som hadde sperret veien i åtte dager. Det er hovedveien som forbinder Oaxaca med Mexico City. Det var en stor gruppe politi som prøvde å sperre opp veien. Ting eskalerte og politiet angrep, først med tåregass og gummikuler, deretter levende kuler med våpen av stor kaliber, inkludert maskingevær.

Så vidt vi vet er det rapportert om mellom åtte og 14 personer omkommet. Vi var i stand til å bekrefte navnene på minst åtte som ble myrdet i denne konfrontasjonen. Det er rapportert om 50-60 personer såret. De sårede ble ikke lagt inn på det lokale sykehuset fordi politiet omringet det. Det lokale sykehuset tok seg kun av de skadde politimennene. Lokalbefolkningen og kirken tok seg av de sårede. Til slutt ble i det minste noen av de mer alvorlig skadde ført ut av byen til andre sykehus. En av de omkomne døde fordi han ikke var i stand til å få medisinsk hjelp på det lokale sykehuset.

Det er rapportert om barn som ble savnet. Under konfrontasjonen gikk de seg vill fra foreldrene. Dette startet som en fredelig demonstrasjon, så det var en del barn med, og noen er fortsatt savnet. Det er over 20 personer som anses som forsvunnet fordi det fortsatt ikke er nyheter om hvor de befinner seg.

DB: Dette er CNTE-forbundet, en dissidentforening som har kjempet med regjeringen på mange nivåer mot denne nyliberale testversjonen av et utdanningssystem. Kan du snakke om kampen de har vært midt i?

AR: Det er mange institusjonelle reformer som den nåværende presidenten vedtar, konstitusjonelle reformer for å privatisere utdanning, helsetjenester, land og så videre... Den aller første, som ble godkjent på rekordtid på 12 dager, var utdanningsreformen. Regjeringen hevder dette vil forbedre kvaliteten på utdanningen når det faktisk ikke er annet enn en arbeidsreform som gjør lærerjobbene svært skjøre. En måte å gjøre det på er å pålegge lærere å ta en prøve, som ifølge lærere som har tatt testen er absolutt tull. De bruker dette mot lærere for å få dem til å føle seg ukomfortable.

CNTE-forbundet er splittet. Det er en lang historie med at forbundet er et verktøy for PRI-regjeringen [det institusjonelle revolusjonære partiet, som president Peña Nieto tilhører]. På slutten av 70-tallet skjedde det en splittelse, med en ny seksjon i CNTE, som er mye mer demokratisk og stridbar mot regjeringspålegg. Det er for eksempel de som startet bevegelsen i Oaxaca. De har kjempet for å stoppe denne utdanningsreformen.

Regjeringen avslår enhver form for dialog eller forhandlinger overhodet, så ting eskalerer. Bevegelsen startet i de fire statene der CNTE er sterkest, men den er nå over alt, inkludert der CNTE ikke engang er tilstede som den nordlige delstaten Chihuahua … [og] Sonora…. Den økende bruken av undertrykkelse av regjeringen slutter seg til studenter, foreldre og vanlige mennesker i sivilsamfunnet. Det er alle slags sosiale bevegelser over hele landet.

Noe av det jeg syntes var veldig skummelt med denne hendelsen spesielt er regjeringens manipulasjon av løgner. Først sa de, nei, politiet var ikke bevæpnet. Men selvfølgelig begynte sosiale medier snart å sirkulere bilder/bilder av politiet som skyter våpen mot demonstrantene. Så de kom opp med en veldig merkelig versjon.

De hevder nå at de ikke hadde noen våpen til å begynne med, og at det var en fredelig fjerning av blokaden. Da, sier regjeringen, begynte noen væpnede grupper av mennesker utenfor alt dette å skyte mot både politiet og befolkningen, så i sin plikt til å forsvare befolkningen begynte politiet å skyte tilbake. Selvfølgelig er det helt usant.

Dette er skummelt fordi det rettferdiggjør bruken av væpnet vold med den unnskyldning at det er disse ukjente væpnede gruppene som infiltrerer bevegelsen og de må bekjempes. Dette åpner døren for å rettferdiggjøre undertrykkelse og militarisering som er veldig skummelt fordi det er en eskalering av vold som vokser veldig raskt og sprer seg over hele landet. Det er en fare for at hvis regjeringen fortsetter med denne holdningen, kommer dette til å sprenge. Vi aner ikke hvor dette skal gå.

DB: Det ser ut til at regjeringen delvis ble nervøs fordi, som du sa, disse protestbevegelsene begynte å ekspandere selv til stater uten CNTE-union. Det begynner å minne om protestene for flere år siden der lærerne sto i sentrum for det hele.

AR: Det stemmer. [På søndag] var det 36 veisperringer i hele delstaten Oaxaca alene, for å avvise denne volden. Folk kommer ned fra forskjellige deler av Sierra for å støtte menneskene i byen der volden fant sted, og konfronterer politiet. Det er demonstrasjoner mange steder i Mexico mens vi snakker... Mexico by, mange deler av Oaxaca. Det var en blokkering i den sørlige delen av Oaxaca ved anneksinstallasjonene til det nasjonale oljeselskapet, som også ble kvittet med vold av politiet samtidig. … Ting kommer ut av kontroll.

Regjeringens posisjon er ingen forhandling overhodet. Regjeringen kunne slå ned denne bevegelsen ganske enkelt ved å forhandle om utdanningsreformen, som ingen er for. Ikke bare lærerne, men også den generelle befolkningen i Mexico er veldig klar over at dette ikke vil gagne noen, men det vil ødelegge offentlig utdanning.

Det er bare den første av mange reformer. Den neste som kommer blir helsereformen. Folk er veldig redde for at de skal stå uten medisiner, legehjelp i mange tilfeller på grunn av den nyliberale avviklingen av det offentlige helsesystemet, som uansett ikke er særlig bra. Det lille vi har blir demontert. Folk er veldig sinte, men regjeringen viser ingen tegn til å trekke seg tilbake.

DB: Vet vi hvor de overlevende er på dette tidspunktet og om de blir tatt hånd om?

AR: Vi har ikke nok detaljer. Av de 50-60 skadde er noen svært alvorlig såret. Folk er veldig sinte for at politiet forhindret at de skadde ble tatt hånd om på det lokale sykehuset. Vi vet at rundt 20 som var i alvorlig tilstand er nå på to andre sykehus i andre byer, ett i hovedstaden Oaxaca. Vi har noen navn, men mye informasjon om tilstanden til de sårede mangler.

DB: CNTE-forbundet har en historie med å være en aktivistforening som jobber veldig tett med folket og hjelper til med å utdanne lærere som kanskje ikke har en annen mulighet, for å bringe dem inn i flokken.

AR: Hovedlærernes fagforening var historisk sett et verktøy for makt, spesielt for valgformål. I 1979 ble den delte gruppen stiftet i Chiapas. Siden den gang har de vært veldig stridbare. De har stor organisasjon, politisk bevissthet og politisk bevissthet. For eksempel er det rundt denne gruppen bevegelsen i Oaxaca fant sted i 2006. Igjen startet den med en lærerdemonstrasjon og eskalerte til en enorm folkebevegelse av mange organisasjoner og tusenvis av mennesker som sluttet seg til støtte for lærerne. Vi ser det samme nå.

Det er en veldig klar vekt fra regjeringens side å prøve å bli kvitt disse lærerne som er organiserte, politisk bevisste og militante. En del av utdanningsreformen er å eliminere lærerforbundet, få det ut av veien, slik at de enkelt kan flytte rundt uten å måtte forholde seg til læreropprør.

DB: Det var igjen lærere under angrep i nuet beryktet buss, noe som resulterte i at mange ble drept og forsvunnet. Er dette et stykke, regjeringens motstand mot de lærerne som ønsker å transformere samfunnet?

AR: Ja, veldig mye. Vi har Normales, som er skoler som tradisjonelt utdanner lærere – lærerskoler. De blir definansiert og demontert systematisk av regjeringen, nettopp fordi skolene har blitt kimen til politisk bevissthet, spesielt i Normales Rurales, landlige versjoner av skolene.

De ble grunnlagt for flere tiår siden som steder for å utdanne lærere som deretter skulle undervise i landlige områder, spesielt urfolk og bondeområder. Studentene er vanligvis urfolk og bønder som vil undervise i disse områdene. På grunn av forholdene med fattigdom, diskriminering og marginalisering som bygdesamfunn lever i, og fordi studentene er fra bygdesamfunn, ble disse historisk steder med stor politisk bevissthet.

Den ene er Normale … ​​i delstaten Guerrero, en av de fattigste og mest marginaliserte statene i landet. Det er mange motstandsbevegelser. Så disse barna som skulle til Iguala for å få busser til demonstrasjonen ble brutalt angrepet som en del av dette forsøket på å bli kvitt disse Normales Rurales. Dette er det mest grusomme som har skjedd dem, men de har en lang historie med å bli angrepet.

DB: Hva er dine bekymringer nå når du ser denne eskaleringen? Hva med bevegelsene og endringene som er gjort?

AR: Det er mange interessante, bekymringsfulle og noen håpefulle faktorer. Det er så mange som slutter seg til bevegelsen til tross for en veldig sterk kampanje for å diskreditere lærerbevegelsen. Det er en utrolig mediekampanje til støtte for regjeringen. Til tross for dette har mange enkeltpersoner og organisasjoner sluttet seg til kampen. De har blitt veldig sterke.

Regjeringens absolutte manglende vilje til å forhandle, og bruken av eskalerende vold, kommer ikke til å sette en stopper for bevegelsen. I stedet oppildner det raseriet og motstanden enda mer. Jeg tror vi vil se i løpet av de neste ukene og månedene en veldig rask eskalering av vold, noe som er veldig farlig. Vi er veldig bekymret for hvor dette kan gå.

DB: Er det bekymring, som vi har sett før, at regjeringen vil gi agentprovokatører som vil prøve alt de kan, slik de har begynt å gjøre, og si at det var skyttere utenfor mengden og at de ikke hadde noe annet valg enn å beskytte folket ? Kan vi forvente mer av dette?

AR: Ja. Det er min lesning av pressekonferansen holdt av guvernøren i Oaxaca og politimesteren. De sender en melding om at det finnes væpnede grupper som er farlige for befolkningen, og rettferdiggjør derfor behovet for økende militarisering og vold. Dette kan føre til en svært alvorlig situasjon med militarisering i landet, med systematiske menneskerettighetsbrudd fra de væpnede styrkene, som vi vet er ekstremt voldelige og bryter menneskerettighetene.

Vi har sett dette om og om igjen. Antall massegraver som er funnet etter…..som er relatert både til militæret og politiet i forbindelse med organisert kriminalitet. Å se at dette rettferdiggjøres, og å se politiet og militæret komme massivt ut i gatene over hele landet, er veldig, veldig bekymringsfullt.

DB: Vil dette gi gjenklang? Er det bekymringer der du er i Chiapas at det vil gi gjenklang der og undertrykkelsen vil øke?

AR: Selvfølgelig. Chiapas er også et sted hvor det er mye sosial bevissthet og sosiale bevegelser. For et par uker siden lekket regjeringen et falskt kommuniké fra EZLN, zapatistene, og sa at EZLN kom til å reise seg i krig igjen og at det ville bli et blodbad over hele landet. Dette er selvfølgelig usant. Hvis du er minimalt bevandret i hvordan zapatistene skriver, kan du se ved den første setningen at dette var usant. Men mange tror det, som er en form for å spre frykt. Zapatistene er en del av bevegelsen de siste 20 årene. Det er for å spre frykt blant befolkningen og for å rettferdiggjøre militarisering. Det er mange tegn på at regjeringen beveger seg i retning av å øke den væpnede tilstedeværelsen i landet, og det er bekymringsfullt.

Dennis J Bernstein er en vert for Flashpoints på Pacifica-radionettverket og forfatteren av Special Ed: Voices from a Hidden Classroom. Du kan få tilgang til lydarkivene på  www.flashpoints.net.