Mysteriet om en lite kjent Gitmo-fange

President Obama sverget å stenge fengselet i Guantanamo Bay, Cuba, men har kjempet mot kongressmotstand og en saktegående gjennomgangsprosess, eksemplifisert ved den merkelige saken om Haroon al-Afghani, rapporterer Dennis J Bernstein.

Av Dennis J Bernstein

Det har lenge vært en kafkask kvalitet i situasjonen til noen Guantanamo Bay-fanger som sto overfor ubestemt fengsling uten siktelse eller en sjanse til å forsvare seg under rettssaken, men en av de mest mystiske sakene involverer Haroon al-Afghani, som har vært innelåst siden 2007 uten rettssak eller juridisk representasjon.

Al-Afghani ble opprinnelig overført til det amerikanske militæret av lokale afghanske styrker under tvilsomme omstendigheter. Ifølge offentlige rapporter bor hans kone og unge datter nå i en flyktningleir, men det er ikke kjent mer om ham.

Sist uke påberopte den afghanske fangen sin sak – for første gang under hans ni år lange sperring – til Guantánamo Bays versjon av en prøveløslatelsesnemnd, Periodic Review Board (PRB). Han ble representert på den hemmelige høringen av den amerikanske advokaten Shelby Sullivan-Bennis, som møtte ham for første gang kort før høringen 14. juni.

Sullivan-Bennis er medlem av Reprieve, et menneskerettighetsadvokatfirma av allmenn interesse som ble grunnlagt for å «gi gratis juridisk og etterforskningsstøtte til noen av verdens mest sårbare mennesker … de som er utsatt for statenes voldelige politikk mot terror – overlevering, tortur, utenomrettslig fengsling og utenrettslig drap."

Sullivan-Bennis sa: «verden vet svært lite om Haroon, og Guantánamos hemmelighetslover forbyr meg for tiden å fylle ut de tomme feltene. … jeg kan si at den lyseøyne, pratsomme unge mannen jeg møtte … ikke får møte meg alene i mer enn ti minutter før regjeringsrepresentanter fjerner ham med tvang fra rommet.»

Jeg snakket med Sullivan-Bennis i et Flashpoints radiointervju 15. juni, etter al-Afghanis første opptreden Om ni år før PRB. Det hun ikke sa i denne sammenhengen er definitivt like viktig, om ikke viktigere, enn det hun fikk si offentlig eller før PRB. Selve høringen var fjernt fra Guantánamo, hvor advokaten og hennes klient befant seg. PRB-representantene gjennomførte høringen via videokonferanse fra Washington.

Dennis Bernstein: Hvorfor begynner du ikke bare litt med å gi oss så mye bakgrunn, fortelle oss så mye du kan fortelle oss under strenge nasjonale sikkerhetsbegrensninger. Fortell oss noe om hvem denne mannen er og hvordan han ble tatt.

Shelby Sullivan-Bennis: Haroons historie er et helt ufortalt mysterium, og vi håper at med denne høringen vil den bli mer offentlig. Noen av dokumentene vil bli publisert. Og vi vil kunne vite litt mer om ham.

Dessverre, på grunn av amerikanske hemmeligholdslover angående Guantánamo, kan jeg bare si det som allerede er offentliggjort, som hovedsakelig er fra Al Jazeera Artikkel. Med hensyn til hvordan han ble tatt og hvem han er, kan jeg si at han er en herlig ung mann, som er morsom og søt og snill. Og jeg var veldig takknemlig for å ha muligheten til å være den personen som sto ved siden av ham når han ikke hadde noen andre.

DB: Og du møtte ham akkurat?

SSB: Det gjorde jeg, jeg møtte ham forrige uke.

DB: Forrige uke. Og han har råtnet på Guantánamo, vel, han har vært ganske opptatt, forstår jeg, men han har vært der i ni år uten hørsel eller representasjon overhodet.

SSB: Akkurat. Det høres ut som en ganske merkelig, tragisk historie, og det er den virkelig. Han er, så vidt jeg forstår det, den eneste fangen på Guantánamo som ikke har hatt råd i løpet av alle disse årene. Jeg vet personlig fra å ha snakket med andre advokater at han nådde ut for støtte, men på grunn av kapasitetsproblemer var ingen i stand til å gi den støtten. Så jeg var glad for å være der når han trengte noen for å høre.

DB: Så det tok ham ni år å få representasjon?

SSB: Ja, du vet, det jeg egentlig tror gjorde susen var at det var nærliggende for denne høringen, og vi vet alle hvor viktig den er. Så, du vet, når folk mottar brev fra internerte - som faktisk kommer ganske ofte - som ber om støtte for saken deres, har mange internerte flere advokater.

Noen ganger blir de skjøvet til siden, men når noe så viktig som dette – og vi vet at administrasjonen er innstilt på å løslate så mange menn som mulig – er det veldig viktig for oss alle at de har den representasjonen som kreves, så jeg tror det var drivkraften.

DB: Men hva tok så lang tid? Kunne han bare ikke få representasjon?

SSB: Ja. Jeg vet med sikkerhet at han hadde kontaktet flere advokater og bedt om støtte, men mange av advokatene som er ganske godt kjent her nede har flere saker, og er ganske overbelastet selv. Jeg tror han rett og slett falt igjennom, så uheldig som det høres ut.

DB: Og igjen, hvordan ble han tatt til fange?

SSB: Etter det vi forstår av offentlige dokumenter, ble han overlevert av afghanske styrker. Han ble i utgangspunktet funnet sammen med seks andre som hadde tilknytning til organisasjoner som den amerikanske regjeringen var misfornøyd med, for å si det mildt.

DB: Hvordan var behandlingen hans på Guantánamo?

SSB: Det er noe jeg ikke kan snakke med, men jeg håper å kunne i løpet av de neste par ukene. Vi i Reprieve jobber med forskjellige mekanismer for å få noen av notatene våre slettet og offentliggjort. Men jeg skal si deg, det er en kamp. Så forhåpentligvis får vi den informasjonen snart.

DB: Så han har ikke vært i stand til å snakke med deg om behandlingen hans, eller du kan ikke snakke offentlig basert på lov om hemmelighold?

SSB: Sistnevnte.

DB: Det siste. Så du vet hvordan han ble behandlet, men du kan ikke snakke med oss ​​om det ennå?

SSB: Akkurat.

DB: Kan du si om det var bra eller dårlig?

SSB: Jeg kan ikke. Jeg skal si deg en ting fra min forståelse: ingen som har levd livet til disse mennene, holdt fanget her i alle disse årene, ville noensinne beskrive behandlingen deres som god.

DB: Har han noen gang fastet eller en sultestreikende eller tvangsmatet? Eller kan du ikke si det?

SSB: Det er en annen ting jeg ikke kan si.

DB: Og disse er alle basert på hemmelighetslover?

SSB: Rett, hemmeligholdslover som gjelder strengt tatt for de i Guantánamo, og ikke for andre internerte rundt om i USA. Det er absolutt ikke noe vi, som amerikanere, som går inn i rettssaler for trafikkbilletter og andre tilknyttede ting, er vant til, men det er en ganske annen type rettferdighet her på Guantánamo. Og jeg kan ikke si noe vesentlig før spesifikke sensorer har slettet alle notatene mine.

DB: Sensurene ... så hvordan fungerer det? Du må gi fra deg alle notatene dine og de søker etter mulige nasjonale sikkerhetsbrudd?

SSB: Ja, […] jeg tror de vil kalle det klassifiseringsgjennomgang. Så de får egentlig lese alt som min klient og jeg snakker om privat. Og de siler gjennom det og de bestemmer hvilke deler av det som er hemmelige og hvilke deler de kan avklassifisere. Fordi alt som en Guantánamo-fange sier, uansett hvor trivielt det er, er presumptivt hemmelig.

DB: Og var han i stand til å kommunisere med familien sin på en slags regelmessig basis?

SSB: Etter det jeg forstår av det familien hans har fortalt ulike nyhetskanaler, er de i stand til å kommunisere med ham. Men de hadde ganske lang tid til å finne ut hvor han var til å begynne med.

DB: Så han ble bare tatt og i årevis visste de ikke hvor han var?

SSB: Ja. Det er også min forståelse fra Al Jazeera-artikkelen, og noen få andre som har snakket med hans familiemedlemmer. Familien hans, etter det jeg forstår fra offentlig kildeinformasjon, bor i en flyktningleir i Pakistan, og jeg tror ressursene er begrenset. Og, selvfølgelig, når den amerikanske regjeringen kidnapper deg, sender de ikke et brev til familien din som forteller deg at de har gjort det.

DB: Vet du, kan du si om han ble […] forhørt, vannbord, noe sånt?

SSB: Jeg kan ikke si noe om det.

DB: Du vet, men du kan ikke si det, ikke sant?

SSB: Rett. […] Det jeg kan si er at han ikke er nevnt i sammendraget av torturrapporten som kom ut i 2014. Men det betyr ikke, ut fra alt jeg vet, at mannen ikke ble torturert. Det betyr bare at den ikke kom med i sammendraget.

DB: Forresten, da du sa hei, klarte du å håndhilse og ta på ham?

SSB: Ja, jeg kan fortelle deg fra alle fysiske observasjoner, etter min mening er han ganske åpen, og vi håndhilste. Han var selskapelig, og virkelig en fornøyelse å bare være tilstede i de flere timene, den siste uken jeg tilbrakte med ham.

DB: Og han kastet ikke bort mye tid. Han har tilsynelatende utdannet seg, han snakker fem språk nå?

SSB: Rett. Det er sant.

DB: Og han har flere grader?

SSB: Etter det jeg forstår har han en grad i økonomi. I min offentlige uttalelse er det en toårig grad, men han er ganske utdannet. Og det kommer til syne i alle samtaler, det kommer frem i oppførselen hans og kommentarene han kommer med. Han snakker langt flere språk enn meg. Han er en imponerende mann, og det er uheldig at han ikke har hatt den riktige representasjonen han trengte. Og jeg tror at hvis han hadde gjort det, ville han vært borte mye tidligere.

DB: Vil du fortelle oss litt mer om inntrykkene dine etter å ha møtt ham nylig? Og [de] tingene som kommer til tankene, når du tenker på […] hva som har skjedd de siste par dagene, i høringen i dag.

SSB: Det jeg kan fortelle deg fra alle disse klassifiserte møtene er min del i dem, og ordene jeg sier er ikke presumptivt hemmelige. Så jeg kan fortelle deg at jeg diskuterte det som har skjedd i Orlando med Haroon. Jeg kan fortelle deg at han så ganske sympatisk ut. Jeg delte med ham at mange av mine aller nærmeste venner er homofile, og kunne godt vært der den kvelden.

Og noen ganger, vet du, når jeg snakker med klienter har de én reaksjon, kanskje et lite ubehag avhengig av hvem de er, hvor komfortable de er med meg. Men Haroon er ganske åpen og omsorgsfull, og han bærer hjertet på ermet, så vidt jeg mener. […] Jeg er begrenset i hva jeg kan fortelle deg.

DB: Du kan fortelle oss, han har et stort ønske om å komme tilbake til familien sin. Det er sentrum av livet hans, og sentrum av fokuset hans når det gjelder å komme hjem, ikke sant?

SSB: Det er det, absolutt.

DB: Hvordan kan du forklare det for oss? Hva ga deg følelsen av at dette var ... noen som var oppriktig og ønsket å gå tilbake til å være en kjærlig far?

SSB: Ja, så igjen, jeg er begrenset i hva jeg er i stand til å si, men jeg vet at han, etter hva jeg forstår og fra, som uttalelsen min lyder, føler seg ekstremt skyldig for å ha forlatt familien sin. Selv om det tydeligvis ikke er hans gjerning, at han dro. De sliter med å overleve uten hans økonomiske, følelsesmessige og annen støtte. Og jeg tror at det er hans viktigste og eneste ønske.

Som mange av de andre du ser akkurat nå, kommer folk faktisk ut av Guantánamo, og de trodde aldri at de ville. Så tidevannet endrer seg. Og folk erkjenner på en måte det og føler seg ganske håpefulle for en gangs skyld, de siste 14 årene, Haroon, ni. Og jeg tror at optimismen virkelig sprer seg og bærer på en måte en bølge av folk som ærlig talt er spente på utsiktene til å vende hjem til familiene sine etter alle disse årene.

DB: Forstår han hvorfor han ble tatt til fange og fengslet?

SSB: Det er vanskelig å si at noen av oss forstår det. Jeg tror den amerikanske regjeringen har et annet syn på hvordan de skal håndtere disse sakene, og andre. Jeg kan fortelle deg at fra alle jeg har snakket med, alle mine klienter, tror ingen av dem at måten å håndtere en nasjonal sikkerhetsetterforskning på er å ulovlig kidnappe, gjengi og torturere en person og bringe dem til landet sitt. holde dem fanget i 14 år, uten siktelse eller rettssak.

DB: Er det det som skjedde med ham?

SSB: Det er vår profesjonelle oppfatning at alle som ble brakt til Guantánamo ble ulovlig tatt til fange, gjengitt, torturert og brakt hit uten behørig saksbehandling. Ja.

DB: Så, det kan være trygt å anta at han ble brutalisert og torturert, selv om du ikke kan si at han var det, basert på … selv om du vet det fra å snakke med ham.

SSB: Ja.

DB: Noen arr på kroppen hans? Eller kan du ikke snakke om det? Du vet, hvis noen ble torturert eller slått eller du vet, ville de ha noen arr. Men hvis han gjorde det, kunne du ikke snakke om det.

SSB: Jeg kan faktisk snakke med hans fysiske utseende. Men jeg har mange klienter som ble torturert, som ble navngitt i torturrapporten, som ikke har synlige arr fra mitt perspektiv, som sitter over bordet fra dem. Du vet, det har gått ni år. Ingen av dem ser veldig bra ut. Det er et ganske kjedelig sted å sitte fast uten tilgang til noe eller noen. Men nei, jeg så ingen arr.

DB: Og hvorfor tok det så lang tid å finne ut om denne fyren? Ni år.

SSB: For å være ærlig, jeg igjen, tror jeg at han virkelig klarte å slippe gjennom sprekkene til travle tidsplaner og populære advokater. Og med populært mener jeg det begrepet med respekt. Noen av de mest populære advokatene her er populære fordi de er de beste for sine klienter. De gjør det beste for dem, og kundene deres forstår det.

Jeg tror hva som skjer når folk ikke allerede er på linje med noen … så Haroon kom, som vi vet, sent i spillet i 2007. Alle hadde allerede en advokat. Det hastet med advokater som skulle komme ned til Guantánamo og hente en helt ny saken var for flere år siden. Så han kom, og ballen rullet egentlig allerede. Så for at advokater skulle bli kontaktet av Haroon for støtte, […] var omstendighetene slik at de allerede hadde flere klienter og de hadde hatt dem i noen år og hendene deres var fulle.

Så jeg tror fordi han kom hit for sent, fordi advokatene hvis navn jeg er sikker på dro rundt i leiren på den tiden, var ganske overbelastet med arbeid, at han liksom ble skjøvet til siden. Og det var ikke før en veldig viktig mulighet i saken hans [da] denne høringen dukket opp at den virkelig fikk noens oppmerksomhet.

DB: Tilbake til høringen …, snakket han i høringen, eller tok du alt..?

SSB: Det gjorde han, han snakket.

DB: Og kan du si hva han sa?

SSB: Jeg kan ikke. Beklager.

DB: Ble du imponert over det han sa?

SSB: Ja. Helt siden jeg møtte ham har jeg vært ganske imponert over det han sa.

DB: Var du foran en dommer? Eller hvem hørte denne høringen?

SSB: De periodiske revisjonskomiteene gjennomføres foran et panel med seks medlemmer, med representanter fra alle nasjonale sikkerhetstilknyttede byråer; Department of State, CIA, Joint Chiefs of Staff ... du vet, hele gameten. Så det er seks medlemmer og de er i DC[...]

De [andre] mange av oss – som fangen (min klient), meg selv, og enten en eller to personlige representanter som er regjeringsmilitærer, som i hovedsak tar til orde for klienten med meg – vi sitter alle i Guantánamo og på en måte stråler oss selv i, Star Trek-stil. Og styret drives på den måten.

DB: Du mener, du flyr inn og du flyr ut.

SSB: Å nei, beklager, så […] vi er i Guantánamo og de er i DC. Og vi gjør dette telekommunikasjonspanelet.

DB: Er det noe annet du tror kan hjelpe oss å forstå konteksten i denne situasjonen som jeg glemte å spørre deg om?

SSB: Jeg kan ikke komme på noe akkurat nå. Men det jeg gleder meg til å si er at, ettersom notatene mine til slutt vil bli tømt, ser vi på å åpne en habeas-sak for Haroon, som vil muliggjøre ytterligere tilgang, større tilgang til ham. Og jeg er veldig spent på at historien hans kommer ut der. En, fordi den ikke har blitt fortalt, og to, fordi den er ganske god. Han er en ekstraordinær person, og jeg er håpefull og optimistisk, og ærlig talt spent på at verden skal få vite hvem Haroon er.

DB: Vakkert. Jeg vil takke deg så mye for at du ble med oss ​​Shelby Sullivan Bennis. Det ideelle advokatfirmaet er Reprieve?

SSB: Det er Reprieve, ja.

DB: Og hvor er dere alle basert?

SSB: Utsettelse er faktisk flere steder. Basen for det er i London. Jeg jobber i Reprieve west, som er avdelingen i New York. Vi har tilknyttede kontorer i Pakistan, Nederland og noen få andre steder med stipendiater. Så vi er ganske over.

DB: Vel, vi takker for at du tok deg tid. Og vi ønsker deg det beste og din klient det beste. Ni år uten representasjon i Guantánamo, borte fra familien din og alle de andre tingene som kunne ha skjedd som du ikke kan snakke om er bare ekstraordinære, forferdelige og du må si at jeg ikke er sikker på hva Amerika er lenger. Men det virker som det ville være uamerikansk. Takk for at du er med oss.

Dennis J Bernstein er en vert for Flashpoints på Pacifica-radionettverket og forfatteren av Special Ed: Voices from a Hidden Classroom. Du kan få tilgang til lydarkivene på  www.flashpoints.net.