Amerikanske politikere og forståsegpåere reflekterer over teorien om eksepsjonalisme, som hevder at USA kan gjøre stort sett hva de vil, men denne lovløsheten er best eksemplifisert ved at droner regner ned døden over både "terrorister" og sivile skaper flere fiender enn de dreper, skriver Marjorie Cohn.
Av Marjorie Cohn
President Barack Obama sto bak podiet og ba om unnskyldning for å ha drept to vestlige gisler – inkludert en amerikaner – under et droneangrep i Pakistan. Obama sa, "en av tingene som skiller Amerika fra mange andre nasjoner, en av tingene som gjør oss eksepsjonelle, er vår vilje til å konfrontere ufullkommenhetene våre og lære av våre feil."
I sin State of the Union-tale i 2015 beskrev Obama Amerika som «eksepsjonelt». Da han snakket med FNs generalforsamling i 2013, sa han: "Noen kan være uenige, men jeg tror at Amerika er eksepsjonelt."
President Barack Obama taler i Det hvite hus presserom 23. april 2015 angående et terrorangrep som ved et uhell drepte en amerikaner og en italiensk gissel. (Skjermbilde fra WhiteHouse.gov)
Amerikansk eksepsjonalisme gjenspeiler troen på at amerikanere på en eller annen måte er bedre enn alle andre. Dette synet reiste hodet etter lekkasjen i 2013 av en hvitbok fra justisdepartementet som beskriver omstendigheter under hvilke presidenten kan beordre målrettet drap på amerikanske borgere. Det hadde vært liten offentlig bekymring i dette landet for droneangrep som drepte mennesker i andre land. Men da det ble avslørt at amerikanske statsborgere kunne bli målrettet, ble amerikanerne rasende. Dette motiverte senator Rand Paul, R-Kentucky, til å lansere sin 13-timers filibuster av John Brennans nominasjon til CIA-direktør.
Det er denne dobbeltmoralen som fikk Nobels fredsprisvinner erkebiskop Desmond Tutu til å skrive et brev til redaktøren av New York Times, der han spurte: "Vil USA og dets folk virkelig fortelle de av oss som bor i resten av verden at livene våre ikke er av samme verdi som dine?" (Da jeg så det brevet, inviterte jeg umiddelbart erkebiskop Tutu til å skrive forordet til boken min, Droner og målrettet drap: juridiske, moralske og geopolitiske problemer. Han var nådig enig, og han utdyper denne følelsen i forordet.)
Obama insisterer på at CIA og det amerikanske militæret er svært forsiktige med å unngå sivile tap. I mai 2013 erklærte han i en tale ved National Defense University, "før en streik blir tatt, må det være nær sikkerhet for at ingen sivile vil bli drept eller skadet, den høyeste standarden vi kan sette."
Likevel, av de nesten 3,852 menneskene som ble drept av droneangrep, skal 476 ha vært sivile. Open Society Justice Initiative (OSJI), som undersøkte ni droneangrep i Jemen, konkluderte med at sivile ble drept i alle. Amrit Singh, senior juridisk offiser ved OSJI og hovedforfatter av rapporten, sa "Vi har funnet bevis på at president Obamas standard ikke blir oppfylt på bakken."
I 2013 ga administrasjonen ut et faktaark med et tilleggskrav om at «fangst ikke er mulig» før et målrettet drap kan gjennomføres. Men OSJI stilte også spørsmål ved om denne regelen blir fulgt. Den mistenkte terroristen Mohanad Mahmoud Al Farekh, en amerikansk statsborger, var på Pentagons "drepsliste", men han ble til slutt arrestert av pakistanske sikkerhetsstyrker og vil bli stilt for retten i en amerikansk føderal domstol.
"Dette er et eksempel på at fangst kan gjøres," ifølge Micah Zenko fra Council on Foreign Relations.
Faktaarket spesifiserer også at for å bruke dødelig makt, må målet utgjøre en "fortsatt, overhengende trussel mot amerikanske personer." Men den lekkede hvitboken fra justisdepartementet sier at en amerikansk statsborger kan bli drept selv når det ikke er noen «klare bevis for at et spesifikt angrep på amerikanske personer og interesser vil finne sted i umiddelbar fremtid».
Dette gjør nærhetskravet ugyldig. Dessuten, hvis det er en så lav bar for å målrette en borger, spør om det i det hele tatt er noen bar for å drepe utlendinger.
Det må også være «nær sikkerhet» for at terrormålet er til stede. Likevel visste ikke CIA engang hvem de drepte da de to gislene ble drept. Dette var et "signaturangrep" som retter seg mot "mistenkelige forbindelser" i områder kontrollert av "militante".
Zenko sier, "de fleste drepte individer er ikke på en drepeliste, og [US] regjeringen kjenner ikke navnene deres." Så hvordan kan man med sikkerhet fastslå at et mål er tilstede når CIA ikke engang retter seg mot individer?
I motsetning til det mange mener, resulterer ikke bruk av droner i færre sivile tap enn bemannede bombefly. En studie basert på klassifisert militærdata, utført av Center for Naval Analyses og Center for Civilians in Conflict, konkluderte med at bruken av droner i Afghanistan forårsaket 10 ganger flere sivile dødsfall enn bemannede jagerfly.
Dessuten utga et panel med erfarne spesialister fra både George W. Bush- og Bill Clinton-administrasjonen en 77-siders rapport for Stimson Center, en ikke-partipolitisk tenketank, som fant at det ikke var noen indikasjon på at droneangrep hadde fremmet «langsiktig USA sikkerhetsinteresser."
Likevel opprettholder Obama-administrasjonen en dobbel standard for unnskyldninger til familiene til droneofre. "Det hvite hus skaper en farlig presedens at hvis du er vestlig og rammet ved et uhell, vil vi si at vi beklager," sa Repreieve-advokat Alka Pradhan, "men vi vil sette opp en steinmur av stillhet hvis du er en jemenittisk eller pakistansk sivil som mistet en uskyldig kjær. Inkonsekvenser som dette blir sett på rundt om i verden som hyklerske, og gjør USAs image reell skade.»
Det er ikke bare USAs image som lider. Droneangrep skaper flere fiender av USA. Mens Faisal Shahzad erkjente seg skyldig i forsøk på å detonere en bombe på Times Square, sa han til dommeren: "Når dronene treffer, ser de ikke barn."
Amerikanerne blir med rette opprørte når vi hører om ISIS som halshugger vestlige journalister. Tidligere CIA-advokat Vicki Divoll, som nå underviser ved US Naval Academy, fortalte New YorkerJane Mayer i 2009, "Folk er mye mer komfortable med et Predator [drone]angrep som dreper mange mennesker enn med en halsskjæring som dreper en." Men amerikanere ser ikke bildene av drone-ofrene eller hører historiene til deres overlevende. Hvis vi gjorde det, ville vi kanskje være mer sympatiske for skadene våre dronebomber skaper i vårt navn.
Droneangrep er ulovlige når de utføres utenfor slagmarken. De burde være forbudt. Obama, som Bush før ham, definerer opportunistisk hele verden som en slagmark.
Garantien om rettferdig prosess i den amerikanske grunnloven så vel som i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter må respekteres, ikke bare i brudd på den. Det betyr arrestasjon og rettferdig rettergang, ikke summarisk henrettelse.
Det vi virkelig trenger er en fullstendig revurdering av Obamas fortsettelse av Bushs «krig mot terror». Inntil vi overhaler vår utenrikspolitikk og slutter å invadere andre land, endre deres regimer, okkupere, torturere og holde folket deres på ubestemt tid, og ukritisk støtter andre land som ulovlig okkuperer andre folks land, vil vi aldri være trygge fra terrorisme.
Marjorie Cohn er professor ved Thomas Jefferson School of Law, tidligere president i National Lawyers Guild og visegeneralsekretær i International Association of Democratic Lawyers. Hennes siste bok er Droner og målrettet drap: juridiske, moralske og geopolitiske problemer.
«Før vi overhaler vår utenrikspolitikk og slutter å invadere andre land, endre deres regimer, okkupere, torturere og holde folket deres på ubestemt tid, og ukritisk støtter andre land som ulovlig okkuperer andre folks land, vil vi aldri være trygge fra terrorisme.»
Fra din munn til de krigshemmende, grådige imperialistiske ørene i Washington, Ms.Cohn. Men jeg tviler dessverre. Vi trenger en drastisk systematisk endring i statlig og økonomisk politikk for å oppnå det du krever – og det ser ikke ut til å være i horisonten. For nå.
Jeg tenker alltid på Terminator-filmen når droner oppdras. Eh, hvem var de gode gutta i den filmen, robotene eller menneskene? Robotisk død fra himmelen er så ond som man kan bli, likesom å redusere prisen man betaler for krig, gjør krig lettere å føre, og ulikheten i makt gjør dem til David og vi Goliat.
Noen ganger må du jobbe bakover for å finne ut av ting som ikke gir mening. Men nøkkelordet i den observasjonen er "arbeid", som ikke appellerer til de fleste publikummere. De foretrekker et "klapp-svar". Sannheten er kjedelig. Et svar som henvender seg til dyptliggende fordommer, praktiske stereotypier, konvensjonell visdom, standardretorikk, de "vanlige mistenkte" osv. er alltid det mest velsmakende. Propaganda trenger ikke å overbevise alle for å lykkes. Det er betydelige tall i den generelle befolkningen som ikke bare har vært mistenksomme overfor, men som har lagt ut ugjendrivelige saker mot ulike statlige versjoner av 'sannheten'. Tiden går, og momentumet bak enhver uenig posisjon forsvinner gradvis. Såkalte "signaturstreik" har en lang historie. Vi blir fortalt at all slags etterretning samles for å lage en sammensatt sak for målvalg. Dette inkluderer "humint", "sigint", satellitt- og droneovervåking, informasjon innhentet fra utenlandske etterretningstjenester, informasjon innhentet gjennom avhør av og bekreftelse av relevante vitner, og nøye analyse levert av en rekke "eksperter" i etterretningsmiljøet. I løpet av årene med pågående droneangrep mot Jemen, har det vist seg at noen av "målene" som ble valgt faktisk var Salehs politiske regimemotstandere og ikke nødvendigvis generiske "terrorister". Når etterretningsfellesskapet og den utøvende grenen setter seg ned sammen for å hash ut den ukentlige droneangrepsplanen på "Terror Tuesdays", ville det virke litt naivt å anta at de ikke har en ganske godt krystallisert agenda angående potensielle ofre. Sunn fornuft antyder at, uansett kynisk eller ondsinnet grunn, var disse to personene de primære målene og ikke perifere ofre. Et regime som er villig til å drepe en million mennesker basert på "store løgner" om masseødeleggelsesvåpen, fortjener ikke å få et "pass" basert på påstander om uskyldige feil. Disse menneskene er for hensynsløse til å bli trodd når de søker medlidenhet med de store forbrytelsene. Hvorfor skulle noen også tro på sine små løgner?
Dette er alle godt laget poeng.
Gå og drep folk, så skal jeg gi dem mat. Så la oss se hvem som ender opp med å lede verden.
Tenk deg hvor mange mennesker som kan bli matet og kledd for prisen av bare ett missil. Tenk på hvor mange nye støttespillere du ville fått ved å redde livet til bare én flyktning. Du ville bli hardt presset for å nekte for at du var den nye messias. Det ville være flaut for hvor mye du ville bli elsket.