Prøver fortsatt å få til en Iran-avtale

President Obama har lovet å nedlegge veto mot et lovforslag fra Senatet fremsatt på vegne av den israelske regjeringen som kan senke forhandlinger om Irans atomprogram ved å tynge dem ned med enda flere sanksjoner, et trekk som kan sette regionen på kurs for en ny krig, som eks-CIA analytiker Paul R. Pillar forklarer.

Av Paul R. Pillar

I den lange historien om Irans atomspørsmål i utvikling, har vi naturligvis en tendens til å fokusere på det som er kapittelet rett foran oss. Akkurat nå involverer det hovedsakelig det forhandlingsundergravende Kirk-Menendez-sanksjonsforslaget, som president Obama i sin State of the Union-tale eksplisitt truet med å nedlegge veto hvis Kongressen vedtok det.

Men vi bør også ha et langsiktig syn på hvordan motstandere av en avtale med Iran har holdt på å endre melodi og argumenter ettersom deres tidligere argumenter har blitt uvirksomme.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu i FN i 2012, og tegnet sin egen "røde linje" for hvor langt han vil la Iran gå i raffinering av atombrensel.

Da den iranske presidenten som alle elsket å avsky, Mahmoud Ahmadinejad, fortsatt var i embetet, var den beste taktikken for motstandere å sitere den siste opprørende retorikken som hadde kommet ut av Ahmadinejads munn, enten den hadde noe å gjøre eller ikke. gjøre med substansen i atomspørsmålet.

Den taktikken fungerte ikke så bra etter at Hassan Rouhani erstattet Ahmadinejad, selv om det fortsatt ser ut til å være liten nøling med å gjentatte ganger gå til brønnen til feiloversatte vintage Ahmadinejad-kommentarer som "tørk Israel av kartet". Vekten har nå blitt mindre på hva iranske ledere sier enn på hvilke uhyggelige intensjoner som visstnok lurer bak det de sier, derav Benjamin Netanyahus formulering "ulv i fåreklær".

Det ble også en gang uttrykt mye tvil om hvorvidt den iranske ledelsen noen gang ville ønske å forhandle seriøst. Så da seriøse forhandlinger startet i fjor høst, ble det uttrykt tvil om Iran ville gi betydelige innrømmelser om sitt atomprogram. Så da Iran ga store innrømmelser i den felles handlingsplanen (JPA) som ble avsluttet i november, måtte opposisjonens taktikk justeres igjen.

Taktikken i kjølvannet av JPA har tatt flere former. Den ene er direkte feilaktig fremstilling av denne foreløpige avtalen, inkludert snakk om dens ubalanserte og uforholdsmessige natur, som er sant, bortsett fra at det var Iran som ga uforholdsmessig store innrømmelser.

En annen er sabotasje forkledd som støtte til forhandlinger, som er det Kirk-Menendez-lovforslaget handler om. En annen taktikk er flytting av målstolper, og spesielt kravet om å drepe avtaler om å få fullstendig slutt på enhver iransk anrikning av uran. Nok en er faktisk for å endre tema og late som at spørsmålet ikke er fordelene og ulempene ved en potensiell atomavtale, men i stedet en popularitetskonkurranse om det iranske regimet, og alt annet det kan gjøre som vi ikke liker.

Netanyahu sørget for en tale denne uken et spesielt levende eksempel på fullstendig forlatelse av et tidligere argument som har blitt negert av gjennomføring ved forhandlingsbordet. Hans midtpunktsbilde pleide å være den berømte tegneseriebomben han viste frem foran FNs generalforsamling.

Den tegneserien ville være en utmerket rekvisitt for å beskrive hva som er oppnådd med den felles handlingsplanen, med dens slutt på 20 prosent anrikning av uran og eliminering av eksisterende bestander anriket til det nivået. Bortsett fra at linjene på tegneserien beveger seg nedover, ikke opp. Som Joseph Cirincione har sagt det, "tømte" den felles handlingsplanen Netanyahus bombe.

Så Netanyahu argumenterer nå for at det som betyr noe er ikke nivået som Iran beriker, men i stedet sofistikeringen av sentrifugene. Og han har endret bildene sine til jernbaner.

Netanyahu sier det slik: «Det iranerne gjorde, og dette er hva avtalen bestemte, er at de skulle returnere toget til den første stasjonen, men samtidig oppgraderer de motoren og styrker den slik at de vil kunne bryte gjennom alt på en gang, uten noen stasjoner i midten, rett til 90 prosent.» Boris og Natasha har blitt erstattet av Thomas the Tank Engine.

Flere lærdommer bør trekkes fra all denne argumentative formforskyvningen. Den ene er at de som kommer med argumentene gjentatte ganger har blitt bevist feil. En annen er at mye av det vi hører fra dem ikke reflekterer genuine synspunkter eller noen analyse, men er rett og slett flak shot opp for å prøve å hindre eller drepe prosessen uansett hvor den tilfeldigvis er for øyeblikket.

Enda en lærdom er at opposisjonen aldri vil ta slutt, uansett vilkårene i en avtale, fordi motstanderne ikke ønsker noen avtale i det hele tatt. Hvis det ikke er én ting vi hører om, for eksempel anrikningsnivåer, vil det være noe annet, for eksempel de spesielle sentrifugemodellene.

Og hvis det ikke er atomvåpen, vil det være andre ting som man ikke liker med Iran. Hvis en endelig avtale basert på vilkårene i den felles handlingsplanen lykkes, noe som gjør det vanskeligere enn noen gang å argumentere mot konseptet om at en slik avtale er den beste måten å utelukke et iransk atomvåpen, kan du forvente å høre mer om hvordan, med eller uten atomvåpen er den islamske republikken Iran så dårlig at den må holdes presset og utstøtt.

Netanyahu la noe grunnlag for en slik fremtidig posisjon i sin tale da han sa: «Nå er den iranske trusselen selvfølgelig ikke bare en ukonvensjonell trussel.»

En av de uheldige effektene av den endeløse motstanden er at den utgjør en annen form for sabotasje. Iranerne kan forståelig nok være motvillige til å gi flere innrømmelser vel vitende om at det er elementer på den andre siden som er fast bestemt på å ødelegge enhver avtale uansett vilkår, uansett hvor lang tid det tar, og uansett hvilke nye argumenter som må frem.

Paul R. Pillar, i sine 28 år ved Central Intelligence Agency, steg til å bli en av byråets fremste analytikere. Han er nå gjesteprofessor ved Georgetown University for sikkerhetsstudier. (Denne artikkelen dukket først opp som et blogginnlegg på Nasjonalinteressens nettsted. Gjengitt med forfatterens tillatelse.)