Vil Obama velge en regummiering for Fed?

Valget av neste Fed-leder vil ha stor innvirkning på USAs og verdensøkonomien. Men president Obama ser ut til å være fristet til å velge en sikker regummiering som tidligere finansminister Larry Summers, selv om noen progressive håper hans valg vil være mindre knyttet til Wall Street, som William Greider sa til Dennis J Bernstein.

Av Dennis J Bernstein

Noen nyhetsrapporter tyder på at president Obama ser på tidligere finansminister Lawrence Summers som hans nominerte til å erstatte Federal Reserve-styreleder Ben Bernanke, men noen progressive ser på Summers som bare en Wall Street-innsider til.

William Greider, en reporter, redaktør, forfatter og spaltist gjennom en 40-årig karriere, skrev landemerkeboken, Templets hemmeligheter: Hvordan Federal Reserve styrer landet,skrev nylig: «Summers er en giftig regummering fra old boys-nettverket og en brennende egoist som fornærmet omtrent alle under sine tidligere turneer i regjeringen. Mer til poenget, Summers var en sentral aktør i de alvorlige styringsfeilene som førte til den økonomiske kollapsen og en ødelagt økonomi."

I et nylig intervju med Dennis J Bernstein sa Greider at han var sjokkert og rasende over at Obama-administrasjonen nå flyter Summers som den mulige neste Fed-formann.

DB: Ble du overrasket over at Lawrence Summers er [president] Obamas førstevalg for å erstatte den nåværende Fed-lederen?

WG: For å si det mildt, ja. Jeg mener navnet hans har ligget på alles liste over hvem som kan være styreleder. Og det var velkjent for år tilbake at han hadde det ønsket om å avvikle som Fed-formann. Jeg tror alle, fra kona mi, da jeg fortalte dem at "Hei, jeg får en feed fra en kilde som sier at de faktisk skulle gjøre dette." Hun var forferdet. Min svigerdatter var forferdet. Mine forskjellige kolleger har alle uttrykt den samme typen "Å, nei, det kan ikke være sant!" Og så jeg fikk helt klart feeden slik at folk liker meg, og du ville spre ordet. Jeg vet ikke at det er en fullført avtale. Jeg tror nok ikke. Men så snart folk begynner å snakke seriøst om hva det ville bety, tror jeg at det kan drepe det.

DB: Vel, jeg vil se om jeg kan få deg til å snakke seriøst om hva det kan bety. Og kanskje du kan sette det i sammenheng med hans nyere historie. Minn oss på hvor Summers kommer fra, og noe om innvirkningen hans politikk og råd har hatt på USA

WG: Og jeg går en lang, lang vei tilbake med Larry Summers. Vi er ikke venner eller noe i det hele tatt, men jeg har intervjuet ham, osv., osv. Han startet livet som en av denne typen trollmannslege guttegenityper og har det ryktet. Jeg er ikke i tvil om at han er veldig, veldig smart og flink, osv. Men han startet som en del av det demokratiske partiet, og over tid utviklet han seg til noe annerledes. Jeg vil ikke si at han er republikaner, men han har tatt parti for ï¬ nans, og så videre og så videre. Mest spektakulært, under Clinton-administrasjonen, hvor han var en økonomisk type i Det hvite hus og deretter dro til finansdepartementet hvor han var førstemann nummer to for Robert Rubin og senere selv ble finansminister.

I løpet av en årrekke gjorde han og den gruppen, inkludert president Clinton og Robert Ruben, reell skade på landet ved alt de gjorde for å deregulere det finansielle systemet, og ødela Glass-Steagall som var en forsvarlig barriere mellom kommersielle banker og investeringsbanker, åpnet døren på vidt gap for derivater som ble til den store skandalen for fem år siden som drev kollapsen. Jeg kan fortsette og fortsette. Jeg tror jeg skrev dette stykket i Nationen hovedsakelig for å bare ringe advarselsbjellen. Og jeg føler meg overbevist om at hvis ordet kommer rundt vil det være en veldig livlig opposisjon, ikke bare republikanere, men fra demokrater.

DB: Det ser virkelig ut til å være en ekstraordinær frakobling her fordi vi nettopp så Obama utnevne Penney Pritzker, Hyatt Regency [arving], og du må si, subprime bankdronning, som selv krasjet en S&L, etter at hun kjøpte det, når alle S&L-ene gikk ned. Nå har du gått mot Lawrence Summers. Er dette en progressiv president?

WG: Vel, la meg nå gi deg en plausibel måte å forstå hva som skjer.

For omtrent 20 år siden var det en ny type som kretset rundt det politiske systemet, kjent som New Democrats, og Bill Clinton var en av deres antatte ledere. Og de skulle bli annerledes. De kom ikke til å bli kneete liberale, bla, bla, bla. Og han ble valgt og lovet å gjøre mange ting for folket, men gjorde umiddelbart en høyresving, både på handel og presset NAFTA, som han fikk gjennom kongressen på republikanske stemmer, husker man, og dereguleringen på en måte fulgte ledelsen av Alan Greenspan, styreleder i Federal Reserve. Sommeren var en del av det.

Men det jeg ønsket å gjøre klart, det var en kamp som progressive tapte for 20 år siden, og det gjorde hele forskjellen i verden om hva som fulgte i politikk og regjering. Og jeg tror en av grunnene til at Summers' venner og tidligere medarbeidere våger å presse navnet hans for Fed-formann, er at de innser at den jobben kan snu hele denne situasjonen i en helt annen retning. Så, si det på denne måten, for å være litt for grov, men jeg vil være det, Rubin-Clinton-etablissementet er desperat etter å beholde kontrollen over regjeringen. Det handler ikke om Larry Summers personlighet som er ekkel, eller hans glans som er tydelig, det handler om at han har vært ganske inkompetent og feil, gjennom årene, det handler om det etablissementet, elitens grep om Det demokratiske partiet.

DB: Folk forstår ikke. Du har gått en lang vei for å prøve å hjelpe samfunnet, amerikanere forstår hva som skjer i Federal Reserve og hvorfor det er viktig. Hva ville vært forskjellen hvis det virkelig var, i stedet for en go-go-bankmann, en ekte, folkeorientert sentralbanksjef? Hva kan forskjellen være?

WG: Ja. Jeg tror det vil være helt grunnleggende. Og det ville for det første kreve en slags oppvåkning av folk for øvrig, og en veldig seriøs innsats å si, så lenge folk er ekskludert i beslutningsprosessen rundt pengepolitikken og den store økonomiske politikken og spesielt bankregulering og ï¬ finansielt system – så lenge det er tilfelle, kommer folk til å tape. De kan vinne noen små kamper her og der, men det er bare naturen som jeg tror er konsistent over tid.

Mange mennesker jeg kjenner er absolutt determinister, du vet, pessimismen deres er urokkelig. Jeg, derimot, tror at hvis folk kan få fotfeste i faget, og det krever mye utdannelse, kan de faktisk endre ting, av mange grunner. Men hovedårsaken er at det som har skjedd og blitt avslørt de siste fem årene er dypt illegitim regjering. Og det vet folk i utlandet. Noen av dem vet det i detalj, de fleste av dem vet det bare i magen. Men det er en mulighet for politisk endring.

Det det ville kreve er for det første noen mennesker i blant annet det amerikanske senatet som har mot til å stå frem og være kritikere, og til å utdanne. Og jeg er mer enn litt optimistisk på at vi er på vei tilbake til en reformæra, først fordi systemet har mislyktes totalt i å løse problemet deres, det vil si den stillestående økonomien. Men for det andre fordi vi har fått noen nye ansikter som kommer inn og stiger på stigen. Jeg regner ikke med at det amerikanske senatet endrer ting. Jeg regner med at de senatorene lytter til det de hører fra folk og handler etter det.

Og jeg vil nevne to navn som er åpenbare, en av dem er senator Sherrod Brown fra Ohio, og han er nå en rangert underkomitéformann i Senatets finanskomité. Han har høringer om ting som ingen ville rørt på flere år. Og han er en veldig smart fyr, og seriøs, ærlig, tøff, modig, osv. Og i mellomtiden er det også Elizabeth Warren, som har sin egen ekspertise etter år med å ha vært en kritiker av bankene og hvordan deres rovdrift, og hva det gjør med landet.

Jeg må si at det ikke er en lang liste over disse menneskene, men det er noen. Og hvis du går til husets side, har House Democratic Caucus en ganske dyp gruppe av genuint progressive og aggressive mennesker. Og de har blitt blokkert av grunner alle vet. Men ser du hva jeg mener? Hvis jeg trodde bakken var håpløs, ville jeg ikke vært så entusiastisk og så ivrig etter å si «Folk, våkn opp, stopp med dette før det blir verre».

Og ett annet element, som må nevnes, spesielt for publikummet ditt, Janet Yellen, som i noen år var president i San Francisco Federal Reserve Bank, og nå er nestleder i Federal Reserve Board, ble utnevnt av Obama, er den ledende kandidaten til å bli styreleder i Fed når Bernankes periode avsluttes i januar. Og hun ville være den første kvinnen som hadde den jobben på hundre år. Så du ser hva jeg vil til? Det er et reelt, politisk momentum, først og fremst å ikke nøye seg med gamle gutter som Larry Summers, men for det andre kan Obama ta nok et historisk valg her som vil ha dype, positive resultater hele veien gjennom systemet.

Jeg vil si, og folk kan være uenige om dette, jeg har aldri møtt henne, og jeg har lest noen av tingene hennes opp gjennom årene. Min følelse er at hun er moderat liberal, bare moderat, og hun som andre, tilknyttet Federal Reserve over mange år, tror jeg har tatt feil, spesielt i retning av økonomien. Jeg vil ikke være urettferdig mot henne fordi jeg trenger å få hodet mitt dypere inn i posten hennes. Men hun er fra California, undervist på Berkeley. Hun er virkelig gode ting er det folk forteller meg. Så du ser hva jeg vil til. Jeg tror vi kan jobbe opp en politikk rundt dette spørsmålet som vil være ganske positiv.

DB: Nå, jeg ber deg ikke om å fortelle om den veldig store boken din som kan holde igjen en stadiondør, Tempelets hemmeligheter, men bare si en eller to ting om Federal Reserves makt til å endre hverdagen.

WG: Dette er en gammel politisk kamp som går tilbake, ikke bare i livet til dette landet, men i andre land før oss: Det handler om pengepolitikk og om tilgang til kreditt. Hvem kan få det, og hvem kan ikke. Og det er egentlig en slags evigvarende konkurranse mellom kapital og arbeid. Og det vi har sett de siste 30 pluss årene er hvordan kapitalen fikk kontrollene, og kapitalen, gjennom byrået, spesielt fra Federal Reserve, men også Kongressen og Det hvite hus, banket på arbeidskraft og belønnet kapital.

Nå kunne jeg fortsette og fortsette, men jeg vil ikke prøve å undervise på et kurs her på radioen, men det jeg tror er tilstede nå i dette samfunnet som ikke var der da jeg skrev den boken for 25 år siden, er kunnskapen. Folk har sett de mest ekstraordinære tingene de kunne tenke seg de siste fem årene. Og mye av det, ikke alt, men mye av det kom fra Federal Reserve. Det pumpet ut, det skapte bokstavelig talt billioner av dollar. Hvordan gjør den det? Det er det sentralbanker kan gjøre, de skaper penger. Og den skapte, skrev den ikke ut. Det er et feil ord. Den skapte penger og brukte dem til å redde bankene og andre finansielle institusjoner, og så videre.

Mange mennesker, du hørte det, er jeg sikker på, mer enn én gang da de var vitne til at «Hvor i helvete kom dette fra? Jeg visste ikke at Federal Reserve gjorde det. Jeg trodde de var Fort Knox eller noe.» Så folk blir utdannet og sjokkert. Og ganske raskt begynte de å stille spørsmålet, noe sarkastisk "Hvor er redningspakken vår?" Ekspertene og bankfolkene og folk som Larry Summers himlet alle med øynene "Å, du forstår ikke, dette er for komplisert for deg, sov deg igjen."

Og jeg har skrevet, i Nationen, de siste par årene, egentlig de siste tre eller fire årene med litt fokus. Jeg oppfordrer folk til å sjekke ut disse stykkene. At folket i magen stilte det helt riktige spørsmålet. Hvorfor har vi en statlig struktur der bankfolkene er tett involvert, de deltar i regionbankene osv. osv.? Og selvfølgelig har de enorm påvirkning, hvordan kunne de ikke, med regulatorer som regulerer dem. Men det essensielle er doktrinen som sa "Vi kan gjøre det for banker, for hvis bankene går ned å ve oss, vil vi ikke overleve." Og folk som meg kommer rundt og sier "Vel, hvorfor gjør du ikke noe lignende for realøkonomien?" For som jobbskaping og noen av de andre åpenbare plagene, som Fed har makt til å gjøre. Og de sier «Vel, det ville være feil. Det ville være ulovlig.» Uansett, uansett. Jeg mener dette er argumentet jeg vil starte. Jeg gjør alt jeg kan for å oppmuntre det fordi jeg føler meg sikker på at folk med bare et glimt av demokratiske tanker i hodet vil se hvor galt dette er.

Regjeringssystemet går inn for å redde de største guttene i byen, disse jeg, seks megabanker, som vi husker forårsaket dette problemet med deres derivater som eksploderte, og andre eventyr. Men det ville være upassende å gjøre det samme for folket. Og jeg synes bare det er så opprørende … ubeskrivelig. Men for det andre er det feil for økonomien i landet. Og vi ser resultatene av det nå. De siste 30 årene var en orkestrering av å flytte belønningen bort fra vanlige folk, middelklassen, osv., til kapital. Kapitaleierskapet er konsentrert, og har alltid vært det. Men du kan leve med det hvis regjeringen dømmer mellom disse styrkene og håndhever arbeidslover og andre ting.

Men det hele er fjernet, og startet med Paul Volker i Fed og deretter Bill Clinton, og så kom høyreorienterte inn i det. Det vil ta oss ti eller 20 år å gjenopprette noe som ligner en rettferdig økonomi. Og vi må samtidig forholde oss til det faktum at det ikke lenger er gratis og enkelt for USA i verden. Og en av de største årsakene er at økonomien vår ikke er bærekraftig. Folk vet det. Jeg vil ikke fortsette...du kan se hvordan jeg kommer i gang, og jeg kan ikke stoppe.

DB: Vel, det er utrolig viktig

WG: Det er det jeg prøver å understreke. Ja, og hva du vet da jeg først ga ut boken, det var rart fordi jeg faktisk kom på NBCs TV-morgenshow og andre steder. Jeg tror det var nysgjerrigheten og det at boken hadde blitt serieført i The New Yorker som ga meg en viss rar status den gangen, før de fant ut hvem jeg egentlig var. Og nå går jeg på Paciï¬ca. Men jeg holdt på med, hva het hun? Jane, morgenshow, er du ikke en god person? Og hun sa godt, det er jeg, og hun sa det mange av anmelderne har sagt til meg. Vel, hvordan forventer han at noen skal forstå alt dette mumbo, jumbo om pengepolitikk? Og bare av min vidd sa jeg "Hvis amerikanere kan forstå defensive strategier i profffotball, kan de forstå Federal Reserve."

Og hun ble overrasket over det, men det er sant. Det de ikke kan forstå er når monetære økonomer og politiske ledere forklarer det som en slags mystisk mumbo jumbo som bare de få, virkelig, virkelig, virkelig utdannede, sofistikerte menneskene kan håndtere. Det er selvfølgelig løgn, men det er en måte å skjerme systemet mot politisk handling. Jeg skrev nylig, "offentlig uvitenhet er et veldig nyttig verktøy for de styrende klassene." Jeg mener, dette er ikke nytt, men Federal Reserve har vært et veldig kraftig symbol på det faktum. Det er med andre ord ikke tilfeldig at folk er uvitende. Hvis du går tilbake til det nittende århundre, spesielt i Vesten, var argumentet om penger det sentrale i amerikansk politikk, i generasjoner. Og det er fordi folk på den tiden, selvfølgelig de fleste av dem var bønder, og bønder har en følsomhet for priser og renter og jernbaneboring og alt det andre.

Men i alle fall snakket allmennheten på slutten av det nittende århundre om pengepolitikk hele tiden. Og den populistiske bevegelsen hadde en veldig interessant reformidé som faktisk ville ha fungert hvis de ikke hadde blitt knust av pengeklassen. Men, så jeg stiller spørsmålet da jeg skrev den boken "Hvordan skjedde det at våre forfedre, som tross alt de fleste av dem ikke gikk på college og mange av dem aldri gikk på skole i det hele tatt, hvordan visste de det ting som nåværende, moderne, sofistikerte amerikanere ikke vet?» Det er et godt spørsmål for folk å utforske.

DB: Vel, vi er nesten ute av tiden, men jeg må fortelle deg at jeg liksom ble en ekte journalist, jeg skar tennene mine på dereguleringen av sparing og lån. Og vi så fra Reagan, ødeleggelsen av all beskyttelse som kom ut av krasjet på 30-tallet, fra Reagan til Clinton og hele veien gjennom. Vi er nå ved typen kulminasjon, og de sier fortsatt "Problemet er at vi bare trenger å frigjøre bankene." Deregulering. Det er et annet ord folk ikke helt forstår.

WG: Vel, det er ikke lett, men det er en veldig godt øvd maske for de mektige å på en måte ta emnet inn i kompleksiteter som egentlig ikke er poenget med systemet, og forvirre folk med disse komplikasjonene. Og folk, ikke overraskende, trekker på skuldrene og går bort. «Ok, jeg forstår ikke hva de snakker om her. Jeg liker det fortsatt ikke. Jeg er fortsatt mistenksom, men jeg skjønner det ikke.» Det vi snakker om er kapasiteten til et politisk system, et eller annet parti, eller modige senatorer og representanter til å stå frem og snakke om dette på et språk og en klarhet som vanlige mennesker kan forstå. Og at når du først får folk til å gjøre det, uttrykker det respekt for innbyggerne som nå ikke eksisterer i regjeringen, spesielt på føderalt nivå. Vi får se hvor dette går. Jeg håper at ideen om Larry Summers forsvinner ganske raskt, men hvem vet?

DB: Vel, vi kommer absolutt til å følge det veldig nøye. Jeg har ventet på å snakke med deg i mange år. Glad for å ha dette øyeblikket med deg William Greider.

Dennis J Bernstein er en rekke "Flashpoints" på Pacifica radionettverk og forfatteren av Special Ed: Voices from a Hidden Classroom. Du kan få tilgang til lydarkivene på www.flashpoints.net.