I 15 år har Ai-jen Poo kjempet for rettighetene til hushjelper i USA, en organiseringsoppgave som mange arbeidseksperter trodde var umulig gitt den skissemessige informasjonen om hvem disse hushjelpene og omsorgspersonene er og hvor de jobber. Men hun har oppnådd noen fantastiske suksesser, rapporterer Dennis J. Bernstein.
Av Dennis J. Bernstein
Denne uken kåret magasinet Time Ai-jen Poo, direktør for National Domestic Workers Alliance, til 2012 Time 100, magasinets årlige liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden. Poo er meddirektør for National Domestic Workers Alliance.
Poos organisering av hushjelper har inkludert en tiår lang kamp som kulminerte i vedtakelsen av den banebrytende husarbeidsloven i New York State, som ga henne den uformelle tittelen "barnepikenes Norma Ray." I 2007 var hun med å grunnlegge National Domestic Workers Alliance for å bringe verdighet og respekt til denne voksende, men likevel undervurderte, arbeidsstyrken nasjonalt.
Hun er også meddirektør for Caring Across Generations (CAG), en nasjonal kampanje som inkluderer over 200 advokatorganisasjoner som jobber sammen for kvalitetsjobber og en verdig livskvalitet for alle amerikanere.
Time 100-listen setter søkelyset på aktivismen, innovasjonen og prestasjonene til verdens mest innflytelsesrike individer.
Som Time Managing Editor Richard Stengel har sagt om listen tidligere, "The Time 100 er ikke en liste over de mektigste menneskene i verden, det er ikke en liste over de smarteste menneskene i verden, det er en liste over de mest innflytelsesrike mennesker i verden. De er forskere, de er tenkere, de er filosofer, de er ledere, de er ikoner, de er kunstnere, de er visjonære. Mennesker som bruker ideene, visjonene og handlingene sine for å transformere verden og ha en effekt på en mengde mennesker.»
Den 18. april snakket jeg med Ai-Jen Poo om arbeidet hennes, livet hennes og inspirasjonene i livet hennes som fører henne ned på veien for å jobbe med noen av de mest misbrukte, underbeskyttede og arveløse medlemmene av den amerikanske arbeidsstyrken.
DB: Gratulerer med æren. Ble du overrasket?
AP: Jeg ble overrasket, men du vet at jeg tror det er et vitnesbyrd om all den fantastiske organiseringen som har skjedd blant hushjelper rundt om i landet. Endelig er dette en arbeidsstyrke hvis tid har kommet, og en sak som er på tide er kommet.
DB: Fortell oss om National Domestic Workers Alliance. Hvem representerer du? Og fortell oss noe om disse menneskene ved å introdusere oss for noen av dem.
AP: Klart det. National Domestic Workers Alliance er en allianse av 35 lokale organisasjoner som representerer barnepiker, hushjelper og omsorgspersoner for eldre, i 19 byer og 11 stater rundt om i landet. Så vi snakker om organisasjoner i San Francisco og Oakland som har organisert innvandrerkvinner som jobber som omsorgspersoner og hushjelper, hushjelper av alle slag. Og så er det alle slags organisasjoner, som alle jobber for å få respekt og anerkjennelse for dette svært viktige arbeidet som vi mener er arbeidet som gjør alt annet arbeid mulig.
Og en av tingene vi har, vel, det vi har sett er at arbeidsstyrken er utrolig sårbar. Så jeg er ikke sikker på hvor kjent du og lytterne dine er, men hushjelp er fortsatt ekskludert fra nesten alle store arbeidslover som finnes i dette landet. Og arbeidsstyrken er veldig isolert, og jobber i individuelle spredte hjem rundt om i landet.
Ingen vet egentlig hvor de er eller hvilke husholdninger som har hjemmehjelp. Det er ikke registrert noe sted. Så det er en høy grad av sårbarhet og en arv av eksklusjon og diskriminering. Og det betyr at arbeidere som Maria jobber 12 timer, 13, 14 timer i døgnet for lav lønn, noen ganger under minstelønn, vanligvis uten overtidsbetaling, og høy grad av sårbarhet for overgrep, trakassering, urettferdig sparking, fornektelse av grunnleggende rettigheter.
Og så er det det organiseringen har handlet om; løfte opp disse historiene, bygge kraften til arbeidsstyrken og endre lovene for å bringe respekt og anerkjennelse til dette arbeidet.
DB: Vi snakker med Al-Jen Poo, hun er direktør for National Domestic Workers Alliance. Hun ble valgt av Time til å være en av de mest 100 innflytelsesrike menneskene i verden. Jeg er ikke alltid enig med Time, men dette er et veldig viktig valg for de positive, og disse kvinnene, kvinnene som gjør dette arbeidet, bare så vi er klare, er ofte i alvorlig fare fordi ingen vet hvor de er. Fordi de er frakoblet, fordi de ofte ikke har noen linje ut til resten av verden.
AP: Det er riktig, det er isolasjon, det er virkelig, hvis vi tenker på hva som skulle til for at kvinnebevegelsen virkelig skulle utdanne den bredere offentligheten, og virkelig bringe forestillingen om at vold i hjemmet ikke bare er noen få isolerte tilfeller, men det er faktisk et systemisk problem . For å virkelig bryte tausheten rundt vold mot kvinner som skjer bak lukkede dører, gir det deg en følelse av hva som kan skje bak lukkede dører i hjem rundt om i landet, hvor kvinner jobber.
Og dette er en enorm og voksende arbeidsstyrke. Vi anslår at minst 2 ½ millioner arbeidere gjør dette arbeidet som gjør alt annet arbeid mulig i husholdninger rundt om i landet. Og å ha den store arbeidsstyrken til å være så usynlig, og så isolert og så sårbar for overgrep, er akkurat det vi prøver å adressere.
DB: Vel, siden du var med å grunnlegge National Domestic Workers Alliance, har det vært et par veldig viktige seire. Og en av dem er Domestic Workers Bill of Rights i delstaten New York. Fortell oss om det, og så skal vi spørre deg hvordan kanskje det kan være en modell for resten av landet.
AP: Absolutt, etter en seks år lang organisasjonskampanje der hundrevis av hushjelper reiste til hovedstaden i delstaten New York, Albany, for å fortelle historiene sine og hevde sin verdighet og kreve rettferdighet, lyktes vi med å passere de aller første innenriksarbeiderne Bill of Rights i landet, som utvider grunnleggende [arbeidsrettigheter til] over 200,000 XNUMX kvinner som utfører husarbeid i staten New York.
Det var et historisk gjennombrudd, og i fjor i Genève fikk vi vårt andre historiske gjennombrudd da den internasjonale arbeidsorganisasjonen vedtok den første internasjonale konvensjonen om husarbeid, som etablerte grunnleggende arbeidsstandarder, for de over 100 millioner menneskene som jobber som hushjelper rundt om i verden.
Og nå er vi på vei til det neste historiske gjennombruddet som er å vedta en rettighetserklæring for hushjelper i delstaten California, der igjen, ytterligere over 200,000 XNUMX hushjelper jobber hver dag i husholdninger som hjelper familiene i delstaten California. og støtte disse familiene og fagpersonene til å kunne gjøre det de trenger å gjøre hver dag.
Og den arbeidsstyrken er på randen av nok en veldig viktig seier med vedtakelsen av lovforslag 889, og vi håper at lytterne deres vil støtte det loven og kontakte sine lokale statlige senatorer og fortelle dem at dette er et problem som er viktig for dem og berører oss alle og er en prioritet for staten California.
DB: Kan jeg spørre deg hvordan du ble engasjert i dette arbeidet; hvordan kom du til å bli med disse kvinnene i denne kampen? Hvor startet det for deg?
AP: Jeg kommer fra en lang rekke virkelig sterke kvinner som tok vare på familien vår og samfunnet deres og i yrket deres også utførte omsorgsarbeid. Min bestemor var sykepleier, og min mor er lege, og mye av arbeidet de gjorde for å ta vare på familiene i samfunnet deres ble ikke verdsatt. Ble ikke verdsatt for hva det virkelig var verdt, og hva det virkelig er verdt. Og jeg tror jeg så det i oppveksten, og jeg så også en enorm mengde vold mot kvinner i samfunnet vårt.
Og derfor ble jeg tidlig involvert i kvinneorganisasjoner og forkjemper for vold i hjemmet, som til slutt førte til kvinners organisering, for å støtte kvinner til å skape en annen fremtid, en annen økonomi, et annet demokrati, for oss alle. Og jeg tror perspektivet kvinnen vi alltid sier at når du ser på verden gjennom kvinnenes øyne, ser du verden mye klarere både når det gjelder problemene for hånden og når det gjelder løsningen; den potensielle løsningen og veiene videre.
Så jeg har alltid virkelig fulgt ledelsen til kvinnene som jeg jobber med og som jeg knyttet til, som har ledet meg langs denne veien.
DB: Det er det fantastiske sitatet fra den poeten Muriel Rukeser da hun skrev «Hva ville skje hvis en kvinne fortalte sannheten om livet hennes? ... Verden vil dele seg åpen.»
AP: Det stemmer.
DB: Ja, du har ikke bare fortalt sannheten om ditt eget liv, men du har satt den på spill for noen av de mest undertrykte og samtidig stolte og modige kvinnene fordi det er et faktum at det tar Utrolig mot til å være, for eksempel, papirløs, en kvinne, en farget person, isolert, med lite penger, og å måtte beskytte familien din, og hele livet. Så dette er modige kvinner som stiller opp, ikke sant?
AP: Jeg ser de mest utrolige handlinger av mot hver eneste dag i arbeidsstyrken vår. Motet som kreves for å hevde din verdighet, og hevde din menneskelighet, i møte med sårbarheten, og fornektelsen og den systemiske devalueringen av arbeidet ditt på daglig basis og fortsatt være stolt av det. Og fortsatt bringe kjærlighet, energi og håp til arbeidet du gjør og til arbeidet med å organisere for endring.
Og ikke bare har folk benektet verdien av husarbeid, men folk har sagt at hushjelper er uorganiserbare. Og så å kunne stå opp i møte med alt dette og hevde vår verdighet og hevde muligheten for makt, verdighet, respekt, …. De siste 15 årene har jeg vært vitne til et utrolig mot. Og hver dag inspirerer det meg til å reise meg og gjøre det jeg gjør, og jeg vet at det kommer til å fortsette å lage historie.
DB: De fikk vedtatt en rettighetserklæring for husarbeidere i New York, nå er kampen i California. Jeg vet at kampen kommer til å være i den ene tilstanden etter den andre. Hvis folk vil ha mer informasjon om organisasjonen din, hvordan får de det.
AP: Registrer deg på vår nettsideliste på www.domesticworkers.org og registrer deg på listen vår slik at vi kan holde kontakten med deg. Det er en rolle for alle i bevegelsen vår. Vi trenger oss alle, vi er alle sammen, og vi kan alle lage historie og følge ledelsen av denne utrolige arbeidsstyrken som modig har banet vei for en mer omsorgsfull, rettferdig økonomi for oss alle. Og vi trenger deg, og vi trenger stemmene dine i denne bevegelsen.
Dennis J. Bernstein er en vert for "Flashpoints" på Pacifica-radionettverket og forfatteren av Special Ed: Voices from a Hidden Classroom. Du kan få tilgang til lydarkivene på www.flashpoints.net. Du kan ta kontakt med forfatteren på [e-postbeskyttet].

