Arizona stenger undervisning i meksikanske studier

Midt i Arizonas inngrep mot mennesker av meksikansk avstamning, stenger statlige embetsmenn ned programmer for meksikansk-amerikanske studier og forbyr historiebøker som forteller om hvite undertrykkelser mot indianere og Chicanos, et tema som Dennis J. Bernstein diskuterte med forfatteren Rodolfo Acuña.

Av Dennis J. Bernstein

Dr. Rodolfo Acuña – forfatter, pedagog, historiker og sosial aktivist – har vært i frontlinjen i kampen om Arizonas forbud mot bøker om Chicano-historie og nedleggelsen av programmer for meksikansk-amerikanske studier i statens offentlige skoler. De forbudte bøkene inkluderer hans landemerkeverk, Okkupert Amerika, A History of Chicanos.

Dr. Acuña, ofte referert til som faren til Chicano Studies, var med på å grunnlegge Chicano and Chicana Studies Department ved California State University i Northridge i 1969. Han har undervist i over 40 år ved California State University, Northridge, og har blitt fanebærer i Chicano Studies-klasser over hele USA.

Okkuperte Amerika ble først utgitt i 1972 og er for tiden i sin syvende utgave, et uttømmende verk som dokumenterer historien til Chicanos. Han har også forfattet The Story of Mexican-American Community Under Siege, A Chronicle of Chicanos øst for Los Angeles River, 1945 – 1975, og senest The Making of Chicano Studies in the Trenches of Academia.

Mye av det Dr. Acuña har gjort i livet hans er nå under angrep i Arizona hvor høyreorienterte tjenestemenn har slått ned på klasser som lærer offentlige skoleelever om historien til hvit undertrykkelse rettet mot indianere og Chicanos. Ved å hevde at denne læren om historie vekker anti-hvite harme, tvang de statlige tjenestemennene til forbud mot visse bøker og avslutning av klassene.

DB: Hva var ditt første svar da du hørte at boken din, en viktig bok i forhold til denne historien, ble forbudt i Tucson.

RA: For det første har de prøvd å gjøre dette nå i mange år. Det er ikke noe som er nytt. Siden minst 2006 har de forsøkt å forby boken. Men jeg var litt irritert da det skjedde, men jeg visste at det kom.

DB: Ok, si litt mer om hva du tror ligger bak dette. Hvorfor ønsker de å kvitte seg med en så skjellsettende bok som har betydd så mye for så mange unge mennesker i dette landet og som virkelig trengte historien sin fortalt? Fortell oss om hva du tror skjer her.

RA: Vel, jeg tror akkurat nå det er et anti-meksikansk klima der, men enda mer grunnleggende er at Arizona nesten har blitt fullstendig privatisert. Hvordan holder du fengselsbransjen i gang? Ved å ha mennesker inni seg. Så du har den anti-immigrant følelsen og også den anti-meksikanske følelsen fordi de fyller opp fengslene.

For eksempel på skolene er charterskolene stort sett hvite. Og som går på disse for det meste privatiserte skolene er hvite barn som er redde for at de skal gå på skolen, eller foreldrene deres er redde for at de skal gå på skole med meksikanere.

Så følgelig er det bare en Catch-22-situasjon. Og jeg tror at det ligger forferdelig mye penger bak, også hatsalg. Hvis du ønsker å gå til politisk embete, høyere politisk embete i Arizona, gjør du meksikansk lokkemat. Og dette er hva du gjør. Du lokker meksikanere. Du er for immigrasjon, du ser de republikanske kandidatene i dag. Jeg mener at alle er redde for å si: "La oss ha litt egenkapital." Alle er anti-meksikanske. Bygg høyere vegger, elektrifiser dem, gjør dette og gjør det. Så det er en opportunisme av politikerne.

Dessuten fortsetter det å komme penger inn i Arizona. Tea Party, for eksempel, er under kontroll av Koch-brødrene. Og Koch-brødrene, selv [Mitt] Romney sier er motoren i Tea Party. Så det er mange grunner til at du har disse anti-meksikanske tingene. De sier at loven 2281 ble vedtatt og den skulle inkludere alle etniske studier, men den håndheves kun mot meksikansk-amerikanere. Hvorfor? Og jeg synes det er åpenbart. Er at de er den største gruppen, de er den mest truende gruppen, og de er den gruppen som er mest høyrøstet.

DB: Du vet, professor, da jeg var nede i Tucson og sendte derfra, intervjuet vi en rekke studenter om hvor viktige disse bøkene var, og vi hørte historien fra en student som sa at hun faktisk hadde prøvd å ta sitt eget liv mens hun vokste. opp som en ung Chicana i den staten, og så kom denne historien, og denne boken, og hun sa at det var en livredder for henne. Kan du snakke om hva du forstår, hvordan denne boken har hatt innvirkning, og hvorfor du skrev den spesielt for de unge. Du er fortsatt lærer nå.

RA: Ja, det er jeg fortsatt. Jeg er 79. Men du vet, det er ikke bare boken, det er hele programmet. Det folk ikke forstår om programmet for mexican-american studier der, er at det er en pedagogikk. Det er en måte å få folk til å føle seg stolte av seg selv, motivere dem til å fortsette på skolen og motivere dem til å fortsette. Du har knapt noe frafall. Det er ubetydelig med Mexican-American Studies Program. I Arizona har du en frafallsrate på 50 til 60 prosent av meksikanere, og dette er det eneste programmet som har lykkes med å hindre dem fra å droppe ut.

Og det er en tragedie fordi folk flest vet at folk som dropper ut av skolen har en høyere tilbøyelighet til å gå i fengsel og i fengsel enn folk som fullfører videregående og går videre til college. Og så tror jeg at det denne boken gjør, den motiverer folk, den setter dem inn i historien, en historie, de er en del av historien. Og dette er veldig viktig for dem. Det er veldig viktig for hvem som helst. Det er viktig for en svart person, det er viktig for en asiatisk person, det er viktig for enhver person å føle at de er en del av samfunnet.

DB: Du skrev denne boken i 1972. Hva var det første svaret? Var det noe lignende på den tiden? Og hva var den første responsen da den kom ut?

RA: Vel, responsen var blandet. Jeg synes blant Chicanos det var veldig bra. Det var ikke veldig bra med mange av de profesjonelle historikerne på den tiden, selv om jeg nå gjør anmeldelser for The American Historical Review, for Pacifica Historical Reviews, og forferdelig mange anmeldelser. Men jeg husker at folk på denne tiden stilte meg spørsmål på konferanser: "Hvorfor skriver du med slike følelser?" Jeg fortalte dem fordi jeg ikke er en prostituert. Jeg gjør handlingen med følelser, og når det er folk som blir hengt, lynsjet, når det er folk som blir underkuet, blir jeg emosjonell av det og jeg vil endre det.

DB: Kan du snakke litt om hva som var der for deg da du skulle opp. Kommer dette, kommer skrivingen av dette og skapelsen av denne historien ut av din egen opplevelse av et behov for noe slikt, og hadde du noe i din tid?

RA: Det som motiverte meg er at jeg er lærer. Jeg har undervist i over 55 år, og jeg så behovet for at elevene skulle ha bøker, de tre første bøkene mine var for de offentlige skolene. De to første bøkene jeg skrev var for barneskoler og den tredje boken var for videregående. Jeg måtte ha et verktøy jeg kunne bruke for å supplere klasseromsaktiviteten min.

Det samme med Okkuperte Amerika. Jeg underviste i Chicano-studier, noen av de første Chicano-klassene. Jeg hadde klasser med for det meste meksikanske studenter, og jeg ønsket å motivere dem til å gå videre til college, til forskerskolen, når jeg underviste på universitetsnivå. Og derfor måtte jeg ha et instrument og jeg så meg rundt og den eneste boken som fantes var [av] Carey McWilliams, en veldig god bok, men den dekket ikke femtitallet og den dekket ikke sekstitallet. Så jeg måtte ha noe mer aktuelt.

Det var derfor jeg skrev boken. Jeg skrev boken for at den skulle supplere undervisningen min. Senere endret boken seg. Jeg har skrevet syv utgaver. Hver utgave er forskjellig og den gjenspeiler spørsmålene som blir tatt opp i klasserommet.

DB: Du har alltid sett på aktivisme og utdanning som dypt sammenvevd. Etter det offisielle forbudet mot bøkene, mobiliserer studenter i Tucson for å forsvare etniske studier, i et forsøk på å endre det anti-meksikanske klimaet i Arizona og over hele landet. Synes du det er viktig, og hvordan ser du på at kampen utspiller seg? Er det på tide å samles i Tucson? Hva slags handlinger ser du på som viktige i denne sammenhengen?

RA: Vel, først og fremst skulle jeg ønske de profesjonelle, Chicanos som er profesjonelle var like engasjerte som studentene. Jeg tror elevene gjør noe som er livsviktig. Arizona, akkurat nå, blir plukket ut. Og det de fleste ikke forstår med det er at de fleste lovgiverne i Arizona er i ferd med å prøve å oppheve den amerikanske grunnloven. Og det eneste studentene kan gjøre, og dette er deres motto "Kjemp tilbake." Og de kjemper tilbake. De har tatt over skolekretsen, de har gått ut i gatene. De vet at hvis de ikke kjemper tilbake, vil de bli ført til de intellektuelle ovnene.

DB: Du sa "de intellektuelle ovnene" ... si litt mer om det bildet og hvorfor du bruker et så sterkt bilde.

RA: Det er et veldig sterkt bilde, og jeg tror at når du ikke har en fremtid, når du ikke kan gå på skolen, når du står fast og det eneste alternativet du har er fengsel, tror jeg du er i en intellektuell stekeovn. Jeg tror en person som tar narkotika på grunn av lavt selvbilde på grunn av bare, tidens, håpløsheten er i en intellektuell ovn.

DB: Jeg tror at det som er ekstraordinært er hvor vellykket dette programmet var i Tucson. I Tucson offentlige skolesystem, som er omtrent 61 prosent meksikansk-amerikanske, Chicano, Chicana-folk. Det var utrolig effektivt til å holde barna på skolen, inspirere og oppmuntre dem til å gå videre til høyere utdanning. Etter alle standarder, måler det opp til hva vi ønsker at et effektivt program skal være. Så det ser ut til at de prøver å makulere barn der de bor og lærer og vokser. Kan du snakke om hva det betyr for deg, og bare kommentere det?

RA: [Arizonas forstander for offentlige instruksjoner John Huppenthal] løp på billetten at han skulle avskaffe etniske studier eller meksikansk-amerikanske studier. Når han kom inn sa han, jeg skal ha en privat studie, jeg skal bestille en studie, jeg skal betale $177,000 XNUMX for denne studien og i denne studien skal jeg se om programmet er effektivt , hvis programmet er uamerikansk, hvis programmet er patriotisk, hvis programmet er rasistisk.

Studien kom tilbake etterpå, og den sa at skolene var patriotiske, at skolene var amerikanske, at de ikke var rasistiske. Så gikk de gjennom bøker som min. Og de sa Okkuperte Amerika er en standard amerikansk lærebok. Og derfor sier han at det ikke er rasistisk, det er ikke upatriotisk, det er ikke uamerikansk og det er en veldig respektert lærebok. Så rapporten går tilbake til John Huppenthal, som hadde sagt at han kommer til å basere sin mening på denne studien.

Og så sa han "Vel, jeg tror ikke det fordi jeg har hørt" ... du vet høresier ... "Jeg har hørt at det ikke er det." Så tar han det opp til en kommissær. En kommissær er en som er utnevnt, vanligvis med støtte og imprimatur fra riksadvokaten. Vel, riksadvokaten er Tom Horne som hadde innført denne loven, 2281. Så da sier han at kommissæren kom tilbake og han sa "Vel, jeg tror at Huppenthal har rett." Duh.

Og derfor avskaffer han programmet. Han avskaffer programmet selv om programmet ble godkjent av Unitary Plan som Tucson Unified School District var under. Og dette enhetsprogrammet sa at de skulle ha et program for meksikansk-amerikanske studier som en måte å desegregere skolene og forbedre utdannelsen til meksikanere. Og det er fortsatt under den rekkefølgen, men de føderale domstolene håndhever ikke loven. Så følgelig blir det veldig frustrerende.

DB: Du refererte til Tom Horne, han er den nåværende riksadvokaten. Mange tilskriver denne handlingen til en vendetta som han har holdt mot Dolores Huerta for å ha reist til Tucson og påpeker at i hennes perspektiv at de hvite menneskene her hater brune og svarte mennesker, urfolk, og hun ble, fra hennes synspunkt, kalt det som det var. Nå kommer Tom Horne tilbake og avslutter dette systemet. Ser du dette som en del av å opprettholde den vendettaen?

RA: Vel, det gikk før, utover den vendettaen. Tom Horne var en mislykket advokat. Og derfor ønsket han å bli valgt til vervet. Og han fant ut at den beste måten å gjøre det på var å lokke meksikanere. Og den beste måten å få penger på var å selge seg selv. Så selv før Dolores sa det, så han på det som en metode eller måte å forbedre karrieren på. Og dette er grunnen til at han brukte det. Og du må se på Arizona. Du har fryktelig mange mennesker over 55 som har kommet hit fra andre stater, som har reist dit fra andre stater, de er redde for meksikanere. Meksikanere utgjør rundt 43 prosent av skolebarna i dag i Arizona. Og de vet at de kommer til å være flertallet og derfor stille opp for hvite fremmedfiendtlige ...

DB: Og i Tucson er det over 60 prosent i skolesystemet, i Tucson, ja, fortsett.

RA: Og Phoenix-skolen er mindre, men Tucson-skolene er mye mer enn flertallet av meksikanere.

DB: Nå må man virkelig stille spørsmålet, når det gjelder den virkelige politikken som foregår her.

RA: Jeg tror [President Barack] Obama ikke ønsker å gjøre noe som kommer til å opprøre noen av det hvite etablissementet der. Det beste meksikanere kan gjøre er å gå ut i gatene når han er i Arizona for å vise sin misnøye med hans politikk og mangelen på håndhevelse av føderale lover.

DB: Og til slutt, brutaliteten i handlingen her er fantastisk der de har lærere som må bokse disse bøkene foran disse elevene. En lærer vi intervjuet forrige uke sa at hun fikk 48 timer, to dager fri, de fikk en vikar for henne, for å tenke på hva hun skal undervise fordi de i det vesentlige fratok henne pensum og tok bort bøkene. Vi hører rapporter om barn som gråter i klasserommet. Dette er et ganske brutalt budskap, og nå ønsker de, jeg antar at de vil innføre, og dette kommer opp, Newt Gingrich-politikken om å la disse barna bli vaktmestere på skolene. Hva vil ditt råd være til lærere som underviser i klasserom rundt om i landet?

RA: Vel, først og fremst burde de andre lærerne andre steder støtte Tucson-folket. De burde gjøre noe med det. De skal være synlige, de skal ikke være stille fordi dette kommer til å skje med dem. Og de er stille, de gjør ikke, jeg vet ikke om en lærerorganisasjon som har gått ut mot dette. Jeg kjenner ikke til en bibliotekforening som har gått ut mot sensur.

Dennis J. Bernstein er en vert for "Flashpoints" på Pacifica-radionettverket og forfatteren av Special Ed: Voices from a Hidden Classroom. Du kan få tilgang til lydarkivene på www.flashpoints.net. Du kan ta kontakt med forfatteren på [e-postbeskyttet].