Forby bøker i Tucson

Høyreorienterte hvite politikere i Arizona har slått tilbake på programmer for etniske studier i Tucson offentlige skoler ved å forby bøker som lærer barn om hvite undertrykkelse av indianere og Chicanos, en avgjørelse som Dennis J. Bernstein diskuterte med Carlos Muñoz, en pioner innen slike. stipend.

Av Dennis J. Bernstein

Harme og avsky fortsetter å bygge over beslutningen fra Tucson, Arizona, enhetlige skolesystem om å forby bøker av Chicano og indianerforfattere. Straffehandlingen følger i hælene på beslutningen fra statlige politikere om å legge ned Tucsons svært effektive etniske studieprogram som fokuserte på meksikansk-amerikansk liv og kultur.

Over 60 prosent av studentene i Tucson er av meksikansk avstamning, og programmet ble ansett som en pedagogisk suksess. Imidlertid vakte programmet irritasjon hos noen hvite i Arizona som ble fornærmet av leksjoner om hvit undertrykkelse av Chicanos og indianere.

Blant de forbudte bøkene er Pedagogikk av de undertrykte av Paulo Freire, Okkupert Amerika: A History of Chicanos av Rodolfo Acuña, 500 år med Chicano-historie i bilder redigert av Elizabeth “Betita” Martinez, Chicano! Historien om den meksikanske borgerrettighetsbevegelsen av Arturo Rosales, Kritisk rase teori av Richard Delgado, og bøker av indianer-amerikanske forfattere som Leslie Marmon Silko, Buffy Sainte-Marie og Winona Laduke.

Beslutningene om å forby bøkene fulgte en 4-til-1-avstemning 17. januar av Tucson Unified School District-styret for å følge staten Arizona og få slutt på meksikansk-amerikanske studier.

I følge ulike nyhetsrapporter, og intervjuer med lærere som er direkte berørt av bokforbudet, ble de forbudte bøkene beslaglagt fra klasserommene rett foran elevene. Lærerne fikk et par dager på seg til å finne ut hva de skulle undervise i stedet for læreplanen for meksikanske etniske studier. Noen elever i disse klassene ble rapportert å gråte da bøkene ble pakket sammen og sendt til et boklager.

Jeg snakket onsdag med Dr. Carlos Muñoz, en av nøkkelpionerene innen etniske studier og Chicano-studier i landet. Dr. Muñoz var grunnleggeren av den første Chicano Studies Department i landet i 1968, ved California State University i Los Angeles, og grunnleggeren av National Association of Chicana and Chicano Studies.

Han er en pioner i opprettelsen av læreplaner for lavere og høyere grad i fagene etniske studier og forfatteren av en rekke banebrytende arbeider om den meksikansk-amerikanske politiske erfaringen og om afroamerikanske og latino-politiske koalisjoner. Hans bok, Ungdom, identifiser, makt, Chicano-bevegelsen vant Gustavus Myers Book Award for Outstanding Scholarship in the Study of Human Rights i USA.

DB: Vel, det er godt å ha deg med oss, selv om det er en forferdelig situasjon og denne tingen, tro det eller ei, begynte å utspille seg på Martin Luther Kings bursdagsfeiring. La meg få ditt første svar på det som skjedde her. Hva tenkte du på? Hva gikk gjennom hodet ditt?

CM: Vel, du vet, jeg har ikke ordene til å uttrykke mitt sinne over det som har skjedd i Tucson, Arizona. Det er rett og slett helt utrolig. Jeg mener aldri forventet på dette tidspunktet, i historien, etter over 40 år med stipend som har blitt generert og publisert og blitt undervist på universiteter over hele dette landet, spesielt på Chicano-opplevelsen i USA.

Forskere med meksikansk-amerikansk bakgrunn og andre fargede, fargede lærde, har samlet gitt et dyptgående, dyptgående bidrag til kunnskapsmengden til fargede i dette landet - og har rettet opp og dokumentert en historie som taler sannheten om hva dette landet historisk sett har vært som et imperium, en pådriver for imperialisme over hele verden, som en rasistisk hvit-supremasistisk nasjon som de såkalte grunnleggerne var vitne til som [i mange tilfeller] var slaveeiere, du vet, og denne typen av sannhet snakker ikke godt til hva som skjer i Arizona.

Fordi jeg tror at menneskene som er der, ansvarlige for denne tragedien i offentlig utdanning, enten er uvitende og aldri har gått på et universitet, og aldri har blitt utdannet, og/eller er medlemmer av Tea Party eller noen andre ekstreme rasistiske organisasjoner som er fremme anti-meksikansk rasistisk hysteri. Så jeg tror det vi ser her, slik jeg ser det uansett, er en situasjon der høyreekstreme har organisert seg der kollektivt og gjort dette til et problem, fordi som en manifestasjon av den opplevde trusselen, av det jeg kaller, den "brune invasjonen" som har blitt kapsulert av mange av de høyreorienterte politikerne i dette landet. Den økende, av det jeg kaller, demografiske revolusjonen som vi er vitne til akkurat nå, har blitt en trussel for mange makthavere, spesielt i Arizona.

Som du vet, er det de som startet hele denne prosessen med å kriminalisere meksikanske papirløse arbeidere, du vet, og har satt tonen for andre stater å følge som er under veiledning av høyreorienterte politiske folk. Så jeg tror det er noe som må protesteres på. Folk må ut i gatene, slik de gjør i Tucson. Det er noe som er en sak som har blitt, synes jeg, veldig, veldig kritisk og fortjener støtte fra alle amerikanere, uavhengig av rase, etnisk bakgrunn. Det er bare latterlig.

DB: En av tingene som folk som jobber innenfor systemet, vi snakket med lærere og elever, er at det var et utrolig effektivt program der elevene lykkes, elever som sluttet før ble på skolen og fortsatte. til høyere utdanning. Kan du snakke om hvordan det skjer, hvorfor det er så viktig for disse elevene og skolesystemet at det er 61 prosent meksikansk-amerikansk? Hvorfor det er så viktig, si litt mer om det.

CM: Vel, du vet, jeg tror at i enhver utdanningsprosess hvis du er student og du ikke hører om folk som deg selv når du lager historie i denne nasjonen, vil du helt sikkert føle deg noe mindreverdig, du vet hva jeg mener ? Jeg har gått gjennom det da jeg var liten. Herregud, alt er hvit historie, og alle heltene var hvite. Og du hører aldri om de gode tingene som ble gjort av fargede mennesker i samfunnet vårt, i byggingen av denne nasjonen.

Og slik har det vært, før fremveksten av etniske studier og Chicano-studier på universitetene var det ingen bøker om Chicano-opplevelsen. Konsekvensen av det, som jeg var vitne til tidligere, hvis jeg opplevde det var et mindreverdighetskompleks, vet du. Herregud, du vet, alt vi hører om meksikanere, for eksempel, de er kriminelle, du vet, de er fyllikere, du vet, kvinnene er horer, du vet. Det kommer alle disse rasistiske, negative stereotypiene som fremmes i filmer og TV, aviser. Så konsekvensen av det var historisk, det jeg kaller koloniseringen av sinnet, der unge mennesker av meksikansk avstamning ble presset til å tro at de var underlegne, kulturen var underlegen.

Nå, det som har skjedd i Tucson, har vært en bemerkelsesverdig, bemerkelsesverdig prosess med dyp kolonisering der problemene som har blitt presentert der i offentlig skolegang har blitt tatt på seg av lærere, ansatte og skoledistriktet som har hatt mot til å utvikle en program for meksikansk-amerikanske studier. Den første, forresten, den eneste i hele landet på folkeskolenivå. En bemerkelsesverdig bragd som burde feires og settes opp som, kan du si, et eksempel på hva andre offentlige skolesystemer, inkludert de av oss her i California, disse systemene her, burde forfølge.

Og konsekvensene har vært bemerkelsesverdige, som du nevnte, det faktum at i Tucson har studieprogrammet for meksikansk-amerikanske studier resultert i en radikal vending når det gjelder unge mennesker som er stolte, blitt stolte av arven sin, blitt stolte av det faktum at de lærte at de kommer fra forfedre som har gitt bidrag, dyptgripende bidrag til sivilisasjoner over hele Amerika. Jeg mener det faktum alene er utrolig, et uhåndgripelig bidrag til å øke følelsen av å være verdig som mennesker. Og den typen følelse er veldig, veldig viktig å ha for at unge mennesker skal lykkes i livet, utover offentlig skole.

Så jeg tror det som har blitt gjort i Arizona av disse hvite politikerne har vært et forsøk på å vende tilbake til 1950-tallet, før Chicano-bevegelsen og andre borgerrettighetsbevegelser i dette landet for å prøve å "amerikanisere" og re-kolonisere hodet til unge mennesker i delstaten Arizona.

DB: Du vet å forby dette programmet i Tucson er nesten som å forby å snakke spansk i Mexico. Alle som har tilbrakt tid i Tucson og Nogales, Arizona forstår hvor utbredt, jeg mener, det er Mexico, men det heter USA. Nå gjorde de dette foran elevene. Beslutningen ble tatt for at lærerne skulle bokse bøkene foran elevene, og sende dem ut for lagring. Barna gråt.

Jeg husker at da jeg var der nede i Tucson, sendte vi derfra en ung student fortalte meg at hun virkelig tenkte på selvmord og faktisk hadde prøvd å ta sitt eget liv en gang før hun kom inn i et program som dette og begynte å føle seg i live . Kan du kommentere det?

CM: Dette er et eksempel på det jeg refererte til. Når unge mennesker blir vekket av lærere til hvem de egentlig er, hvor de kommer fra, og hvorfor det er en kilde til stolthet, eller bør være en kilde til stolthet. Jeg mener, det er utrolig, du kan ikke sette pris på den typen innflytelsesrik oppdagelse og oppvåkning av et ungt sinn. Det gjør en verden til forskjell for et ungt menneske, å finne mening i livene deres, som fører dem videre mot en positiv retning i samfunnet. De blir gode borgere og kritisk-tenkende mennesker som kommer til å gi bidrag til å forbedre samfunnet som helhet.

DB: Du vet, man må tro, eller får en sterk følelse av at de virkelig ikke vil at disse studentene skal lykkes fordi programmet var så vellykket. Mengden av, prosentandelen av studenter som endte opp med å gå på college som et resultat av denne typen studier var overveldende, og man må tenke at dette er et forsøk på å lamme, undergrave og holde disse barna nede i stedet for å juble over det faktum at de blir bedre, ting blir bedre og de lykkes virkelig. Det er rasisme i kjernen, vil du ikke si?

CM: Jeg er enig. Jeg er helt enig. Og jeg tror, ​​for å legge til det, det jeg ser her er at med hensyn til demografien at Arizona har blitt enda mer "meksikansk" enn noen gang. De ser for seg at av alle disse unge menneskene som utvikler en kritisk tenkeevne og stolt identitet, kommer de til å bli fremtidens politikere i Arizona, og det er en skummel ting. Det er en skummel ting for disse gutta. Herregud, vi vil ikke bare ha papirløse arbeidere som er fattige og er en billig arbeidskraftkilde, vi kommer til å ha folk nå, som kommer inn i mektige stillinger i fremtiden som kommer til å ta bort fra det som hører hjemme til oss."

Og så tror jeg det er bunnlinjen her. De ønsker å sette en stopper for denne prosessen med å produsere unge ledere som skal snakke sannhet til makten, og som kommer til å gjøre en forskjell i fremtiden når det gjelder å snu strømmen mot rasisme og andre ting som er negativt i Arizona for meksikansk mennesker som helhet.

DB: Noen av personene som har blitt utestengt stempler dette som en slags inkvisisjon. Jeg trodde det kanskje var en overdrivelse, men kanskje nå tenker jeg at det er en underdrivelse. Jeg tenker på bøker som ble forbudt. Kan du forestille deg De undertryktees pedagogikkav Paulo Freire, Okkupert Amerika, en historie om Chicanos av Rodolfo Acuña, en god venn av deg. Vi hadde faktisk dere begge på programmet for ikke så lenge siden. Snakk om hva disse hvite menneskene kan være redde for som finnes i disse vakre bøkene.

CM: Vel, de er redde for sannheten. Du vet at sannheten gjør vondt. Og jeg tror at, som jeg sa tidligere, det faktum at stipend som Rodolfo Acuñas utrolige banebrytende bok. Han var den første som la ut en historie, en sann historie om Amerika, i en forstand at han dokumenterer, utover skyggen av tvil, naturen til samfunnet vårt og hvordan, faktisk, spesielt meksikansk-amerikanere har kjempet for sosial rettferdighet gjennom historien til dette landet. Og det er bare bemerkelsesverdig at all denne kunnskapen som det okkuperte Amerika representerer, de ikke vil, de vil ikke erkjenne det. De har problemer med det, fordi Rody Acuña snakker sannheten, som alle lærde, og Shakespeare snakker sannheten.

Å snakke om dette er virkelig absurd, du vet, når på en måte til og med folk som Shakespeare, en engelsk, en hvit fyr som hadde frekkheten for sin tid til å snakke sannhet til makten i det britiske imperiet og sette ut spørsmålet om kolonisering og undertrykkelse i den forbindelse. Selv der kunne de ikke tolerere akkurat det stipendet.

Så i bunn og grunn er det en ideologisk kamp som pågår, det er en kulturkrig som er det som skjer i Arizona mellom de som går inn for det rasistiske analyserammeverket som hvite eurosentriske tanker burde være dominerende i offentlig utdanning. Og de av oss som har kjempet mot det og har skapt en lære nå, en absolutt mer sannferdig historie om samfunnet vårt, og som har gått ut av vår vei kollektivt for å presse frem en mer, kan du si, visjonær utdanningsprosess som er inkluderende for alle mennesker, ikke bare meksikansk-amerikanske, men alle mennesker,

Du vet at vi ikke gjør det vi blir anklaget for å gjøre, splittende, splittende, uamerikansk. Tvert imot, vi har vært mest amerikanske i sammenheng med å fortsette en prosess med kreativitet, intellektuell tanke som våre forfedre startet her i Amerika lenge før den hvite mannen ankom for å erobre og delta i erobring, og det er at vi har forfedre som genererte sivilisasjoner langt tilbake da, og vårt folk som helhet har fullført den prosessen.

Og jeg tror vi er bemerkelsesverdige i sammenheng med det vi representerer som et folk, i form av ikke bare å være urbefolkning, men også inkluderende av alle de andre dimensjonene av virkeligheten som vi representerer, som en multi-rase, multi-etnisk, flerkulturelle mennesker i samfunnet vårt. Og det er dette som ikke erkjennes av disse menneskene. De ønsker ikke å erkjenne det, det er skummelt for dem. Og med rette, burde være skummelt for dem. Så det er hele saken nå.

DB: Jeg lurer på Dr. Muñoz, jeg ser ikke boken din på listen ennå, Ungdom, identifiser, makt, Chicano-bevegelsen men jeg antar at det kommer til å bli et slags diplom som du setter på veggen sammen med de andre du har. "Jeg ble utestengt i Tucson og jeg er stolt av det."

CM: Vel, dette er tingen jeg forteller folk, at alle disse menneskene, alle disse forbudte bøkene representerer, tror jeg, en ganske hederlig gruppe mennesker. Det er utrolig. Jeg føler meg liksom….

DB: … utelatt?

CM: Jeg vil ha den æren av å bli identifisert av denne høyresiden. Så jeg håper jeg får den æren på veien. Men i mellomtiden er jeg veldig stolt av alle disse folkene nede i Arizona, hvordan de har gått for å slå, støttet forsvaret av meksikansk-amerikanske studier i Tucson.

DB: Og det er urovekkende at dette kommer i sammenheng med hva som er den nye borgerrettighetsbevegelsen som er rettighetene til migrantarbeidere, immigrantarbeidere; arbeiderne som gjør den hardeste jobben i dette landet som vi alle er avhengige av. Det er en måte å bygge grensene høyere, selv de som er borgere i dette landet, det er å bygge murer rundt livene deres og dømme barna deres til et liv mindre enn de fortjener.

CM: Ja, jeg er enig. Jeg tror det som skjer er at det definitivt er et forsøk på å slå ned meksikansk-amerikanere i Arizona der, for å kriminalisere dem, for å sette dem som sosiale utstøtte, som ikke er verdig til å være "amerikanere" med mindre de selvfølgelig tar assimileringens vei inn i den dominerende kulturen, som forresten ikke vil være så dominerende ganske snart, nedover veien. Dette er det jeg refererte til tidligere, den demografiske revolusjonen er en realitet. Enten noen hvite mennesker liker det eller ikke, kommer vi til å være flertallet i dette landet.

DB: Vel, her i California er hvite allerede minoriteten. Ikke sant?

CM: Akkurat, riktig. Hawaii, og her … så det skjer. Husk nå, vi ønsker ikke å romantisere det faktum fordi jeg alltid gir min kritiske analyse av det, den demografiske revolusjonen, i sammenheng med at det dessverre ikke nødvendigvis kommer til å være en konsekvens av dyp endring. Og jeg setter president Obama som et eksempel, big deal vi har en svart president, men hvor er vi? Vi har det verre enn vi var under Bush-presidentskapet.

Så poenget her er ikke så mye å romantisere at fargede mennesker kommer til å ta «makt». Det er et spørsmål om å se på virkeligheten, at det faktisk er et potensial for å hedre dette mangfoldet av amerikansk kultur, der vil komme et mer humanistisk samfunn som kommer til å legge vekt på sosial rettferdighet og fred, og ikke krig og vold, i vårt samfunn og i hele verden.

DB: Nå vil jeg endelig komme tilbake til hevn-aspektet av denne handlingen som ble tatt i Tucson og hvordan den ser ut, og hva som kan trenge å skje i form av en tilbakekamp. Vi forstår at hvite politikere tok denne handlingen fra det faktum at Dolores Huerta var i Tucson, og snakket om hvordan hvite mennesker hater brune mennesker, og hvite politikere der hater brune mennesker. Og de politikerne glemte det aldri, de er i maktposisjoner nå, og de straffer folket. Svar på det og hva tilbakekampen, som du vil se, hvordan den skal se ut?
CM: Vel, jeg synes det burde være en revolusjon. Dette er tiden for revolusjonen å dukke opp i sammenheng med Dr. Kings oppfordring om en verdirevolusjon. Jeg snakker ikke her om noen annen Hollywood-versjon, Hollywood-revolusjon uansett, av vold og alt det der, men snarere en ikke-voldelig revolusjon som Dr. King etterlyste som kommer til å transformere verdisystemet vi har nå i vårt samfunn bort fra en individualiseringsprosess, hva som er best for individet, hva er best for bankene, hva er best for 1 prosent, men heller hva som er best for 99 prosent av samfunnet vårt.

Det inkluderer flertallet av fargede og fattige hvite, og den hvite middelklassen, som vi vet. Så jeg tror det er dette jeg ønsker å se skje der. Og jeg tror også at vi definitivt må gjøre det klart at det ikke bare er hvite politikere, det er noen gode folk der ute som er allierte, men det er en slags hvit politiker som vi må ta opp denne saken mot, og det er høyresiden, Tea Party, en hvit politikertype som er der ute og gjør de onde gjerningene som finner sted i Tucson, Arizona.

Dennis J. Bernstein er en vert for "Flashpoints" på Pacifica-radionettverket og forfatteren av Special Ed: Voices from a Hidden Classroom. Du kan få tilgang til lydarkivene på www.flashpoints.net. Du kan ta kontakt med forfatteren på [e-postbeskyttet].