Vitne til angrepet «Occupy Oakland».

For en uke siden utløste myndighetene i Oakland, med henvisning til sikkerhetsfarer fra et «Occupy»-leir, et politiraid før daggry for å drive demonstrantene fra et torg. Byens tjenestemenn kalte handlingen nødvendig, men en lokal sikkerhetsvakt dukket opp for å fortelle Dennis Bernstein en helt annen historie.

Av Dennis Bernstein

På torsdag, to dager etter at politiet i Oakland voldelig dirigerte fredelige demonstranter som okkuperte et torg i sentrum i protest mot USAs økonomiske ulikhet, ble jeg oppsøkt av Bill Lo, en erfaren sikkerhetsvakt og fotograf som var på vakt rett over gaten den kvelden.

Han hadde observert og filmet hele raidet før daggry, og hans overbevisende, myke øyenvitnefortelling motsier mye av det politiet sa - og de lokale bedriftsmediene papegøyet - om hva som skjedde i leiren og de antatte farene det utgjorde for byen og dens innbyggere.

Angrepet på Oaklands Frank Ogawa Plaza begynte tidlig om morgenen tirsdag 25. oktober, da Oakland Police Department sammen med over 15 andre politiavdelinger fra Nord- og Sentral-California stormet det søvnige Occupy Oakland Encampment.

Over 100 menn, kvinner og barn sov inne i teltene i det provisoriske Occupy-leiret. Politistyrken – kledd i svarte ninja-lignende antrekk og spesialstyrkehjelmer med fulle ansiktsskjermer nede og bevæpnet med et utvalg av det nyeste opprørsutstyret – skjøt tåregassbeholdere og hjernerystelsesgranater inn i leiren, mens helikoptre sirklet over.

Støttet av pansrede kjøretøy angrep og ransaket politiet deretter hele leiren. I løpet av kort tid ble leirens bibliotek, suppekjøkken og barnesenteret liggende i ruiner, og mange av innbyggerne ble grovt opp, arrestert og holdt mot høy kausjon. Noen aktivister fikk skader, inkludert brukne bein. En demonstrant, veterinær fra Irak-krigen Scott Olsen, pådro seg et hodeskallebrudd da han ble truffet i hodet av et politiprosjektil.

Midlertidig politisjef Howard Jordan og Oakland-ordfører Jean Quan, som var ute av byen under raidet, rettferdiggjorde angrepet med hensyn til sikkerhet og helse. Ordføreren hevdet gjentatte ganger at politiet opptrådte riktig og med tilbakeholdenhet ved å utslette leiren og arrestere demonstrantene.

Ordføreren hevdet at politiet var der for å beskytte eiendom og garantere sikkerheten til alle Oaklands innbyggere, samt for å forsvare lokale banker og virksomheter som var under angrep.

I en uttalelse etter politiangrepet sa Quan: "I løpet av den siste uken var det tydelig at verken demonstrantene eller byen kunne opprettholde trygge eller sanitære forhold, eller kontrollere det pågående hærverket. Vi ønsker å takke politi, brannvesen, offentlige arbeider og andre ansatte som har jobbet den siste uken for å stenge leiren på fredelig vis.

"Jeg berømmer [politi] sjef Jordan for en generelt fredelig løsning på en situasjon som forverret og bekymret samfunnet vårt. Ledelsen hans var avgjørende for den vellykkede gjennomføringen av denne operasjonen.»

Sikkerhetsvakt Bill Lo tilbød en annen konto, som snakket med meg på Pacificas "Flashpoints"-program mandag:

DB: Today on Flashpoints en eksklusiv øyenvitneskildring av politiets herding av Occupy Oakland-leiren og arresterte over hundre fredelige aktivister i deres tungt bevæpnede raid før daggry på den leiren sist tirsdag i de små timer.

Vitneforklaringen kommer fra en sikkerhetsvakt som så hele raidet fra hans utsiktspunkt i andre etasje i en bygning rett over gaten der politiet aksjonerte.

BL: Mitt navn er Bill Lo. Jeg jobber som sikkerhetsoffiser i et høyhus som ligger rett overfor Ogawa Plaza. Grunnen til at jeg kom til Pacifica, betyr ordet Pacifica fred. Og det jeg var vitne til mandag kveld, jeg var vitne til raidet på okkupasjonen Oakland, litt etter 4:30 om morgenen, og det var bare en forargelse det jeg så.

Nå fra mitt utsiktspunkt, vel, først startet jeg fra lobbyen, jeg var i stand til å se hele politiet samles i midten av 14^th og Broadway. Fra lobbyinngangen har jeg direkte utsikt over det. Derfra gikk jeg opp til et godt utsiktspunkt hvor jeg kunne se alt som skjedde fra bygningen over gaten.

Og det var skremmende å se dette fordi, jeg mener, det var bare så mange politimenn. Jeg mener bare tallene var utrolige. Og de stilte seg opp nesten som i en falanks, på gata, og så flyttet de inn. Nå tenkte jeg at jeg kunne ta video av dette, så jeg tenkte at videoen ville tale for seg selv.

Det var helikoptre som fløy rundt og med fjernlys på leirene. Så du vet, bjelkene beveget seg på tvers hver vei. Unge mennesker ventet ved inngangen til leiren; de var forberedt på å bli arrestert.

Så da ga politiet en kunngjøring over hornet om å spre seg på en veldig skremmende måte, selvfølgelig. Men den delen som bare var så forferdelig var da de flyttet inn, før de flyttet inn skjøt de disse, det jeg, jeg kunne ikke si på avstand, jeg trodde de var røykbomber, senere fant jeg ut at det var tåregass .

Nå var det unge mennesker i disse leirene og barn, spedbarn i mange av teltene, og dette var bare, virket som om dette var helt ute av stand til situasjonen. Disse menneskene hadde demonstrert at hensikten deres var fredelig i hele de to ukene de var i leiren.

Så [politiet] skjøt tåregassen inn i midten av leiren, og på det tidspunktet sto det søppelcontainere i kø foran, ved inngangen, på hjørnet fordi okkupantene prøvde å overholde de nye reglene som byen av Oakland hadde gitt dem. Så de prøvde å kvitte seg med mye søppel, på fellesområdet.

Så politiet flyttet søppelkassene til siden, og så gikk de til neste trinn med å ta barrikadene og sparke dem ned. Og så flyttet de inn og det første de traff var informasjonsteltet, og de begynte bare å rive alt.

Og så beveget de seg gradvis lenger og lenger inn, og du så alle menneskene i mellomgrunnen, unge mennesker som beveget seg hver vei, til høyre og venstre, og du kunne høre alle stemmene.

DB: Og begynte de å foreta arrestasjoner?

BL: Ja, de foretok arrestasjoner av personene som var forberedt på å bli arrestert.

DB: Og så det ut som en militæraksjon? Var det noen. Er du sikker på at det var barn inne?

BL: Vel, det var barn som bodde i leiren, så de var lenger inne. Ikke tvil om det, dette var en operasjon av militær type, slik de flyttet inn. Tyskland hvor du vet du hadde nazistene, SS som gikk inn og plukket opp uskyldige mennesker. Den hadde den tenoren.

Og til og med helikoptrene, og lysene og høyttaleren, alle disse var ment å skape panikk og redsel for menneskene der inne, og det var helt uønsket.

DB: Og hvordan var politiet kledd og si litt mer om hvordan de opptrådte.

BL: Det var noe sånt som fra en Star Wars-film, bortsett fra at i stedet for å være i hvitt, var de alle i svart. Du vet at de alle var i opprørsutstyr, du vet med visirene, de så ut som automater, at de nettopp flyttet inn, i en rekke.

DB: Etter å ha vært der en stund, har du observert prosessen i leiren over flere uker, du observerte, du var på nært hold, du så hva som foregikk.

Hadde du noen følelse av, som en som jobber der med jevne mellomrom, at dette var et voldelig samfunn, at dette var farlige mennesker som ville kreve denne typen ekspansiv politiaksjon, tungt bevæpnet, det var helikoptre som du sa blinkende lys ned.

Hvordan vil du beskrive, si litt mer om hvem som ble arrestert?

BL: Jeg sier deg sentrum av Oakland har aldri vært tryggere fordi vi hadde et samfunn der. Andre ganger, faktisk i sentrum, er det skyggefullt, og det er faktisk veldig vanskelig, hvis du tar sjansen på å gå rundt.

Men vold tingen med okkupantene var at når det var en hendelse, hvis det var noen som oppførte seg dårlig, ville tjue, tjuefem personer omringe personen og si "Hei, du vet, du kan ikke gjøre dette, dette er ikke akseptabel oppførsel i denne leiren.» Jeg så slike hendelser.

Jeg bor i sentrum i Oakland, og jeg så denne tingen fra starten på en regnfull mandagskveld. Fem hundre noen mennesker samlet seg på plazaen, og det neste du vet, satte de opp teltene sine.

Og jeg deltok på møter. Jeg satt i amfiet, alle var velkommen, det var veldig fredelig, dette er tingen jeg ikke kan understreke nok. At alt dette var ment å være fredelig. Og alle som var voldelige, gruppen gikk på dem og sa, du vet, "Dette er ikke akseptabelt her."

DB: Og hørte du politiet si noe? Var det høyttalermeldinger? Du sa at det var helikoptre med lys som blinket rundt, spotlights. Kjøretøy, politibiler?

BL: Ja, de hadde disse kjøretøyene som så ut som pansrede bokser, svarte, spesielle opprørskjøretøyer.

DB: Og si litt mer om hva som gikk gjennom hodet ditt mens du så det, i byen Oakland.

BL: Vel, for å fortelle deg sannheten, jeg så virkelig dette mikrokosmos utvikle seg og [leiren] var noe som var så usedvanlig humant som skjedde der inne på den måten at de tok imot folk, hjemløse fra sentrum av Oakland, med åpne armer . De matet folk. De tilberedte to tusen måltider om dagen. Folk som bodde på nabohoteller kom for gratis måltider.

Ungene som var litt røffe i oppførselen begynte faktisk å oppføre seg på grunn av gruppepresset. Vennene deres ville si: "Hei se, det er ikke akseptabelt her, så du må oppføre deg." Det var ekstraordinært, bare en vennlig positiv energi.

Og du spurte meg, ja, politiet kom med kunngjøringen: "Du har så mye tid å spre." Men måten det ble gjort på, var som Shock and Awe. Jeg mener noe som er skremmende selv å høre det.

DB: Så du noen aktivist som begikk noen form for vold? Dette var en fredelig motstand, sier du?

BL: Absolutt, de var fredelige. Men grunnen til at jeg ville vise/presentere denne videoen var fordi, gudskjelov, ingen ble drept. Og det var det som var en forargelse. At denne operasjonen ikke trengte å foregå i nattens mulm og mørke, når det var mørkt, når det var dårlig sikt. Folk sover fortsatt i telt.

Gud forby hvis noen dro noe opp av lommen og politiet sa: "Å, vi trodde at han trakk frem et våpen." Noe sånt, det er bare utrolig, at selv om mange mennesker ble skadet, var det mange brukne bein og den slags.

Men for [politiet] å gå inn på den militære moten mot amerikanske borgere; unge mennesker, gamle mennesker, spedbarn, du vet, unge mennesker, det er bare opprørende. Dette er statsterrorisme uten overdrivelse. Og jeg var bare, jeg kunne virkelig ikke tro at ordføreren faktisk hadde latt dette skje.

DB: Alt som kommer til tankene.

BL: Vel, jeg må være forsiktig her. Dette var den fungerende politimesteren, er personen som [ordføreren] valgte. Og jeg deltok på toppmøtet for bekjempelse av vold i byen Oakland uken før, så jeg vet at de jobber veldig tett sammen.

Så det presser virkelig ens godtroenhet at hun ikke visste, kanskje hun ikke visste spesifikt hvilken natt, denne handlingen skulle finne sted, men jeg kunne ikke tro at det ikke var noen koordinering.

DB: Så du noen demonstranter som angrep politiet?

BL: Den natten, på natten av raidet? Absolutt ikke, absolutt ikke fordi ungdommene som var foran leiren satte seg ved trappen, de var forberedt på et raid. Vi visste bare ikke når det skulle finne sted.

Så jeg var nede i lobbyen, du vet, og sjekket hvert femte minutt, og da politiet dukket opp innen fire minutter var det bare hundrevis av mennesker som møttes midt på 14.^th og Broadway, som ingenting du noen gang har sett før.

DB: Nå er du en observatør, både som sikkerhetsperson, du jobber i sikkerhet, og du er en kunstner.

BL: Ja, det er jeg, jeg er fotograf

DB: Litt gjennom sansene, hva du hørte, hva du så, hva du følte mens det utfoldet seg. Fortell oss litt mer om virkningen på deg mens du så dette ufortalt.

BL: Vel, jeg vil ikke høres dum ut her, fordi jeg hadde vokst til å virkelig elske OccupyOakland. Og da jeg så denne tingen skje, mener jeg, og da jeg så denne tingen skje, slet jeg med å holde den lille Canon-videoen min for å filme denne filmen, fordi jeg var så opprørt. Jeg vet at det høres veldig trist ut, men jeg var nær tårer, men jeg sa "Nei, bare du må kontrollere følelsene dine, fordi du vil få denne videoen."

Og jeg visste ikke, jeg tenkte ikke på at jeg skulle sende videoen til noe utsalgssted. Jeg var virkelig veldig, veldig sint på måten bedriftsmediene har presentert hele greia på, og den negative spinn de har satt på denne tingen er bare falsk.

DB: Du tror at det du har sett av bedriftsmedia i hovedsak er en motsetning til hva som egentlig skjedde?

BL: Den er helt på skrå. De tar ting det kan ha vært visse hendelser som de blåste ut av proporsjoner. Jeg mener når du har så mange mennesker, fra så mange forskjellige bakgrunner vil du finne noen mennesker som er ute i venstre felt.

Det er enkeltstående hendelser. Men gruppen, gruppen prøvde å kontrollere enhver form for vold i leiren. Og alle var velkommen inn dit. Men da jeg skjøt, prøvde jeg bare å ikke gråte, for å fortelle deg sannheten.

DB: Enhver hendelse/detaljer som ville hjelpe oss å forstå bedre hva som skjedde den natten.

BL: Vel, for natten av raidet kan jeg egentlig ikke komme på noe spesifikt, det er bare det som forblir i tankene mine er i mellomgrunnen med lysene fra helikoptrene, politiet som rykker inn og bare trampet på disse telt, og beveger seg i det ene laget, etter det andre, beveger seg dypere og dypere inn, og ungdommene som egentlig hadde blitt liggende, men så kan du se bevegelsen sideveis, til høyre, til venstre.

Det var akkurat som noe fra en film, fortalte noen meg mens jeg beskrev det for ham, folk som beveget seg rundt sånn. Så i dette komplette kaoset er det bare fantastisk, jeg mener ikke å være overflødig, det er bare utrolig at en pistol ikke ble trukket ut og folk ikke ble skutt.

DB: Det er tydelig at ingen demonstranter, ingen demonstranter, ingen okkupanter trakk frem noen våpen.

BL: Nei, absolutt ikke. Absolutt ikke.

DB: Kunne du se de forskjellige politistyrkene, eller så de alle bare ut som en tungt væpnet styrke?

BL: Alle tungt bevæpnet. Nesten samlet, jeg vet ikke hvordan de klarte det, men det var definitivt som et visuelt, det var definitivt en fordel for å skape det inntrykket.

DB: Ser alle nøyaktig like ut?

BL: Det så ut som en hær av mennesker i svart. Og anonym, akkurat som roboter, du vet, bare flytter rett inn. Og det er designet for å skape terror. Du vet de kaller det sjokk og ærefrykt. Du vil skremme folket til helvete. Hvorfor vil du skremme disse menneskene som er fredelige og prøver å gjøre godt?

DB: Takk for at du deler alt dette.

BL: Jeg takker for at det er en Pacifica her, for jeg hadde ikke tenkt å ta dette til bedriftsmedia. Du kjenner de menneskene, okkupantene, de tok imot de mediefolkene med åpne armer. De viste alle de intime fasettene ved livet i leirene.

Men så mange journalister er som reptiler, du vet, nesten som opportunister. For da hadde de en helt annen linje på det som skjedde her.

DB: Og de så leiren revet i stykker, ødelagt i kjølvannet, de tok dem med på omvisningen. Takk for at du deler dette med oss. Noe annet du kanskje vil si?

BL: Jeg vil bare si om sanitærtingen og rottene. Du vet, jeg bor i sentrum. Rottene var et problem her hele tiden. Når jeg kom tilbake fra San Francisco om natten, gikk jeg forbi plazaen, og du så rotter som bare suser over gresset. Jeg mener, virkelig, dusinvis av disse tingene som går rundt.

Det som var uheldig var at, tror jeg, jeg mener det var en fenomenal bragd å organisere disse unge menneskene. Jeg, som en eldre generasjons person, vet du, jeg er 59 år gammel, jeg ser på det og sier wow disse unge menneskene viser virkelig opp den eldre generasjonen fordi de gjør ting mulig her som vi nesten bare drømmer om. Så det var bare en enorm ting måten de var i stand til å organisere alle aspekter av livet på leiren.

Dennis Bernstein er vert og utøvende produsent av «Flashpoints», et prisvinnende radioprogram som høres over Pacifica radio og kommer fra KPFA, 94.1, i Berkeley California. For dette intervjuet, http://www.kpfa.org/archive/id/74680