Et dødsdømt drama i Georgia

Georgias planlagte henrettelse av Troy Davis, som er satt til onsdag, vekker protester fra hele verden på grunn av alvorlig tvil om at han faktisk begikk drapet på en politimann som ikke var på jobb for 22 år siden. Dennis Bernstein utforsker saken i et intervju med NAACPs Benjamin Todd Jealous.

Av Dennis Bernstein

Georgias planlagte henrettelse av Troy Davis, som er satt til onsdag, vekker protester fra hele verden på grunn av alvorlig tvil om at han faktisk begikk drapet på en politimann som ikke var på jobb for 22 år siden. Dennis Bernstein utforsker saken i et intervju med NAACPs Benjamin Todd Jealous.

Hvis staten Georgia har det slik, vil Troy Anthony Davis bli henrettet for et drap som et voksende berg av bevis tyder på at han ikke har begått. Davis skal henrettes på onsdag med mindre Georgia Board of Pardons and Parole stemmer for å omgjøre straffen.

Georgia Board hørte vitnesbyrd fra regjeringen og forsvaret på mandag under en formell nådehøring, og vil kunngjøre resultatene på tirsdag.

Davis ble dømt på grunnlag av vitneforklaringer der syv av de ni opprinnelige vitnene har trukket tilbake eller gjort store endringer i vitneforklaringen. Andre vitner har også stått frem og sår tvil om Davis sin skyld. Davis har møtt tre tidligere henrettelsesdatoer.

Ved siste opptelling har over 800,000 XNUMX mennesker signert en underskriftskampanje som ber om at Davis' dødsdom skal omgjøres.

Følgende er et intervju jeg gjennomførte sist torsdag med Benjamin Todd Jealous, president og administrerende direktør i NAACP, om potensielle drap i staten Georgia på en mann som ser ut til å være uskyldig. Jealous har også fungert som president for Rosenberg Foundation, og direktør for det amerikanske menneskerettighetsprogrammet ved Amnesty International.

DB: Du sa nylig, etter å ha gjennomgått bevisene, at du var overbevist om at Troy Davis er en uskyldig mann. Du sa: «Det er forferdelig for meg at med så mye tvil rundt saken, er det planlagt at herr Davis blir henrettet.» Vel, Troy Davis skal bli myrdet av staten om noen dager, og det gjenstår veldig lite tid. Du sier at du er forferdet over situasjonen. Hva synes du er mest skremmende, hvorfor tror du at staten er i ferd med å myrde en uskyldig mann?

BTJ: For 22 år siden var det en tragedie i delstaten Georgia. En off-journoffiser som prøvde å gjøre sin plikt og holde samfunnet trygt ble drept da han prøvde å beskytte en hjemløs mann. 

Det var flere mistenkte, men til slutt kom ni personer frem og sa at en mann gjorde det. De sa at Troy Davis gjorde det. Og de ni stemmene satte ham på dødscelle. Det var ingen fysiske bevis. Troy fastholdt sin uskyld, slik han har gjort i over to tiår. Det var mange rykter i samfunnet. Men de ni som kom frem pekte alle på Troy. 

Spol frem til der vi er i dag, syv av disse folkene sier nå at de løy. Folkene som var der, av de syv de som faktisk var der, som ikke bare ble tvunget til å si det de sa av politiet som tre av dem hevder å ha vært, eller bare løy direkte. 

Men de blant de syv som faktisk sa at de så morderen, sa at morderen er en av de to mistenkte som ikke har trukket tilbake. Noen av de syv sier at de løy fordi de var redde for ham. Denne mannen heter Sylvester Coles.

Og så her er vi, tjue år senere har Troy hatt tre henrettelsesdatoer, dette er nå hans fjerde. Denne ser ut til å være hans siste. Det går til styret for benådning og prøveløslatelse på mandag. 

Foran dem ligger brev fra ikke bare erkebiskop Tutu, eller paven selv, eller fra tidligere president Jimmy Carter, en slags favorittsønn til Georgia, men også fra Bill Sessions, tidligere leder av FBI, Roy Thompson, nummer to i Justisdepartementet, under George W. Bush, Tim Lewis, tidligere amerikansk lagmannsrettsdommer utnevnt av president Bush en, og så videre. 

Og så dette handler ikke om hva som er venstre eller høyre, det handler om hva som er riktig. Og det som er riktig er at når det ser ut til at vårt rettssystem er i ferd med å henrette noen som er uskyldige, står vi alle opp og sier «Nei».

DB: La oss gå tilbake til de syv av ni vitner som trakk seg tilbake. Du sa at Mr. Sylvester Coles var et av de to vitnene som ikke trakk seg, og prøvde å skremme andre til taushet

BTJ: Ja.

DB: Hvordan tolererer en påtalemyndighet en situasjon der du har et vitne som antyder andre vitner? Hva vet vi om påtalemyndighetens prosess her når det gjelder hvordan et vitne, som godt kan ha vært morderen, kan slippe unna med å antyde andre vitner i en statlig drapssak. Hjelp oss å forstå mer om det.

BTJ: La oss gå til øyeblikkets psykologi. I tilfeller som dette hvor en offiser har blitt drept er det ofte et stort press for å finne drapsmannen raskt, for enhver pris. Og så når en tankegang utviklet seg, var det veldig raskt, innen en dag blant Savannah PD at Troy Davis var det. 

De fikk raskt fakta til å stemme med den konklusjonen, i stedet for å få konklusjonen til å passe med fakta. Og så ser du et veldig slags, kraftig hastverk til å dømme.

Når du lytter til vitnene som har stått frem, tilbakekalt sitt vitnesbyrd, eller folk som var tause på den tiden, noen av dem er mindreårige fortsatt i foreldrenes hus, og foreldrene ville ikke la dem snakke. De sier at folk var redde for Sylvester Coles. 

Du vet at det var veldig tydelig for folk at de trengte å lyve på hans vegne, og de sier at de gjorde det fordi de fryktet ham. Eller i noen tilfeller gjorde de det, som i tre tilfeller, sa de at de løy fordi politiet tvang dem. 

Alt i alt, det er Savannah fra den epoken, det er det som er og i dag er en veldig problematisk rettshåndhevelseskultur. Savannah er et av 159 fylker i Georgia. Og likevel kommer omtrent tre av ti dødsdømte fritakelser i staten fra det fylket. Alle er svarte menn. Dette er et fylke der det ser ut til at enhver svart mann i noen tilfeller vil gjøre det. 

Og det er derfor dette er en så presserende sak for rettferdighet. Det er derfor den har fått så stor oppmerksomhet. Det er grunnen til at det har skapt så mye tvil, igjen fra den tidligere lederen av FBI til paven, og vi i NWACP som har vært involvert i denne saken i årevis er veldig klare, dette er en eksepsjonell sak, og derfor ringer folk du går til nettstedet vårt nwacp.org, signere oppropet. 

Eller ganske enkelt trekk ut mobiltelefonen og ring 62227, skriv inn ordet "troy" og det vil logge deg på. Og du vet, akkurat nå er vi omtrent 600,000 XNUMX mennesker, vi prøver å komme opp i over én million. Vi jobber med Amnesty, ACLU, en haug med andre grupper, change.org.

 Men det enkleste du kan gjøre er å trekke frem mobiltelefonen, bare slå 62227, skriv inn ordet "troy" som vil logge deg på, og sørg for at stemmen din blir hørt. Når landet vårt snubler mot å henrette en uskyldig person, er det pålagt hver enkelt innbygger å reise seg og la deres stemme bli hørt.

DB: Nå vil jeg ikke utdype poenget Mr. Jealous, men hvis du har et vitne som er i stand til å skremme andre vitner, i sammenheng med en drapsforfølgelse, ser det ut til å forurense prosessen. Jeg vil gjerne forstå mer om hvordan denne prosessen kan få lov til å fortsette og hvordan påtalemyndigheten og politiet ikke ville vite at denne andre fyren er en potensiell mistenkt.  

BTJ: Det som er vanskeligere å forstå er hvordan DA nå som alt er der ute, står stille og signerer dødsordren, selv om den føderale domstolen sa at saken mot Mr. Troy er langt fra jernkledd. 

Selv om, du vet, vi har grunn til å tro at hvis den kom foran DA i dag, har han selv kommet til den konklusjonen at han ikke ville bringe den til en dødsstraffsak; hvorfor han ikke gjenåpner saken, hvorfor han ikke sier til dommeren «Fri dødsordren, la oss gjenåpne saken og sørge for at vi har den rette personen bak murene». 

Realiteten er at de av oss som er interessert i rettferdighet, ikke bare er interessert i å sørge for at feil person ikke blir henrettet. Vi må også være interessert i å sørge for at rett person er bak lås og slå. 

For mange av våre fattige samfunn er ikke bare langt fra drapsfrie soner, de blir frie til drapssoner. Hvor det er veldig lett for den faktiske morderen å slippe unna med forbrytelsen. Og dette er bare én til av de sakene, det tragiske er i denne saken at vi faktisk setter noen inn for forbrytelsen. 

Det var feil person, og nå kan han bli drept av staten vår og derfor av alle oss som skattebetalere, om du vil, neste onsdag. 

DB: Og også, hvis han faktisk ikke er morderen, går morderen fri. 

BTJ: Morderen har vært fri i 22 år. 

DB: Nå i sin uttalelse til NWACP i år, sa Barack Obama "Årsakene du forkjemper er de som trakk meg til offentlige verv i utgangspunktet, og det er de som opprettholder meg hver dag i dette kontoret." Jeg har ikke hørt presidenten snakke ut om denne saken, og forsøke å redde livet til denne uskyldige mannen. Har NWACP nådd ut til ham, hvorfor tausheten?

BTJ: Du vet, det er ingenting presidenten i USA kan gjøre i en statlig rettssak. Hvis det var føderale domstoler, ville vi vært fokusert på ham, som vi er fokusert på staten Georgia og styret for benådninger og prøveløslatelser. Men det er ikke en føderal sak, det er en statlig sak. 

President Obama får disse problemene; en av grunnene til at så mange mennesker i menneskerettighetssamfunnet ble fans av ham da han var i delstatsparlamentet, er at han forkjempet lovgivning for å gjøre det ulovlig, og i utgangspunktet umulig for politiet å torturere vitner og voldelig misbruke vitner, og sette kameraer inn i avhørsrom. 

Sørg for at hvert avhør som ble inngått i retten måtte videofilmes, og så videre. Og så har vi en president som får det, og vi har et justisdepartementet som får det.

DB: Ok, endelig for deg sir, hva er kjernen i denne saken? Hva betyr det, hva vil det bety hvis USA og staten Georgia henretter en uskyldig mann. Hva sier det om systemet og om det som skjer her i landet?

BTJ: Hvis Troy Davis blir henrettet, skal ingen noen gang kunne lyve igjen og si at landet vårt ikke henretter uskyldige mennesker. Vi så det med Odell i Virginia, vi så det med Graham i Texas. Vi vet matematisk at det må ha vært mange flere gitt alle fritakene; det er en bølge av DNA som frigjør mennesker fra fengsel og fra dødscelle som har pågått det siste tiåret eller mer.

Og så, realiteten er at vi som land må innfinne oss med at vi er det eneste landet i Vesten som fortsatt gjør dette. Og at vi gjør det, helt ærlig, med en uventet høy grad av feil 

DB: Og fattige mennesker, og fargede mennesker, er de som ender opp, vet du, når du går inn i fengslene, når du ser på dødscelle, er det som at hvite mennesker ikke gjør slike ting.

BTJ: Vel, jeg mener når du går inn i, det du ser er uforholdsmessig mye svart, du ser at det nesten utelukkende er fattige, du ser mange hvite mennesker på dødscelle. De er alle fattige hvite mennesker. Og realiteten er at når du faktisk ser på fritakelsene, er de enda mer uforholdsmessig svarte menn. 

Med andre ord ser det ut til at grensen som dette landet setter for å dømme en svart mann, er mye lavere enn den er, selv for en fattig hvit person. 

Og så i virkeligheten, ja absolutt, vet du, hvem som blir henrettet i dette landet har mindre å gjøre med det de gjorde, og mer å gjøre med hvor de bor, hvilken side av sporene de ble født på, hvilken farge de har, selv hvilket kjønn de er. Vi er mye mer motvillige til å henrette kvinner selv når de begår samme forbrytelse.

Så ja, det er grovt urettferdig, men realiteten er at i dag, og de neste dagene, det vi fokuserer på, spiller det ingen rolle om du støtter dødsstraff eller ikke.

Alle i dette landet, uansett hva de føler om saken, burde være fullstendig imot at vi henretter noen når det er en så bred skygge av tvil som det er i Troy Davis-saken. Det er grunnen til at hvis du sender en tekstmelding til "troy" til 62227, sier du ikke hvordan du føler om saken, det er bare å si at du ikke skal henrette en mann som ikke gjorde forbrytelsen. 

Dennis Bernstein er en vert for "Flashpoints" på Pacifica-radionettverket. Du kan få tilgang til lydarkivene på www.flashpoints.net. Du kan ta kontakt med forfatteren på [e-postbeskyttet]

4 kommentarer for "Et dødsdømt drama i Georgia"

  1. Robert Blake
    September 21, 2011 på 23: 01

    Jeg er enig med obersten. Dette er ikke et spørsmål om borgerrettigheter. Det er ikke et moralsk spørsmål. Det er ikke et rasespørsmål. Det kan være et spørsmål om rettferdighet og rettferdighet, men fremfor alt annet er det et spørsmål om LEDELSE. Og det spesifikke aspektet ved det er NASJONAL SIKKERHET. Hvem tror du kjemper våre kriger? De er fattige hvite bygdebarn og minoritetsbarn i indre by. Mens du sitter hjemme med fjernkontrollen og ser på Hannity, Limbaugh og O'Riley, og stapper CheezIts inn i ansiktet ditt, har den fyren å gjøre med svarte, minoritets- og fattige barn som ble svindlet av folkene du stemte på. Og disse barna, innerst inne, er ikke dumme nok til å ikke skjønne at de blir svindlet. Dessverre for deg jobber hæren faktisk hardt for å prøve å gi disse barna en utdannelse.

    Så, tror du virkelig det er en god idé å irritere barna vi sender dit bort for å bli sprengt bare så du kan stappe CheezIts inn i ansiktet ditt og sitere Robert Blake? Husk at de fleste av dem kommer hjem en dag, og folk som deg må forholde seg til hvor fornøyde de er med sin "bit av kaken". Deres skive av kaken vil ikke være stor nok. Så lenge «støtte troppene» betyr å sette et av de dumme gule båndene på baksiden av SUV-en din, antar jeg at du vil være fornøyd. Men stol på meg, de troppene er ikke dumme, og de faller ikke for falsk patriotisme.

    På toppen av alt annet er de ekstremt flinke til å gjøre ting som ville gi sofa-potet-ræven din VIRKELIG vonde drømmer. Så jeg foreslår at du hører på den gamle obersten.

  2. Randy Wilson
    September 21, 2011 på 19: 32

    hvis du gjør forbrytelsen må du møte forbrytelsen, jeg bryr meg ikke om hvilken farge du har

  3. Oberst, US Army
    September 20, 2011 på 20: 31

    Jeg la igjen en kommentar på nettstedet change.org. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg sa, for det så ikke ut til å være noen måte å gå tilbake og se min egen kommentar. Men mer eller mindre, dette er hva jeg sa:

    «Øyenvitne er det MINSTE pålitelige beviset som finnes. Det er for lett å dømme en svart person for NOE i dette landet. Jeg er hvit, men jeg er lei av den hemmelige rasismen.»

    Jeg tror ikke denne henrettelsen vil være en seier for rettferdigheten. Jeg skulle ønske denne historien på Consortium News hadde kommet ut tidligere, så jeg hadde kunnet signere den FØR styret bestemte seg. Det er ingen måte å bøte på en urettferdig henrettelse: døden er for alltid. Hvis det er usikkerhet, bør menneskeheten seire.

    Name Witheld,
    Oberst, US Army

    • Oberst, US Army
      September 21, 2011 på 00: 21

      Ja, jeg innser at det er noen betydelige grammatiske og syntaktiske feil i notatet jeg skrev ovenfor. Du kan regne det opp til hvor forbanna jeg var da jeg fikk vite om dette. Du er kanskje ikke hvit, men hvis du er det, og en svart person noen gang reddet livet ditt, ville du følt deg som meg. Ja, jeg er virkelig oberst i den amerikanske hæren. Og jeg er VIRKELIG forbanna.

      Veldig respektfullt
      Med vennlig hilsen

Kommentarer er stengt.