Siden han ble forsvarsminister i desember 2006, har Robert Gates veltet seg i smigrende presseklipp, sist omtalt som den heroiske Pentagon-budsjettkutteren som eliminerer bortkastede våpensystemer. Virkeligheten er imidlertid ganske annerledes ettersom Gates avslutter sin periode i Pentagon med mer og mer kostbare våpensystemer enn før hans mye omtalte «sparing», bemerker Winslow T. Wheeler.
Av Winslow T. Wheeler
Juni 4, 2011
I flere måneder har jeg lest i pressen om at forsvarsminister Robert Gates «avbryter mer enn 30 [forsvarsmaskinvare]-programmer».
En Bloomberg News-artikkel fra 24. mai av Viole Gienger ("Gates Says Military Cuts May Protect F-35, Submarines") kom raskt opp på et Google-søk. Andre artikler krediterer Gates med å «spare mer enn 300 milliarder dollar» med disse – antagelig tøffe – beslutningene.
I tilfelle du lurer på hvor dette bildet av Robert Gates som en tøff oppgavemester som tøyler ut av kontroll DOD-innkjøp kommer fra, trenger du ikke se lenger enn til Robert Gates.
I mai 24 farvel tale til American Enterprise Institute i Washington, gjentok Gates sin egen påstand, ofte fremsatt tidligere, at "Alt sagt, i løpet av de siste to årene ble mer enn 30 programmer kansellert, begrenset eller avsluttet som, hvis de ble fullført, ville ha kostet mer enn 300 milliarder dollar."
Litt senere slo han poenget i tilfelle noen av pressekorpsene som var tilstede gikk glipp av arven som Gates søker for seg selv:
"Når det kommer til våre militære moderniseringsregnskaper, har den velkjente 'lavthengende frukten' - de våpnene og andre programmene som anses som mest tvilsomme - ikke bare blitt plukket, de har blitt trampet på og knust."
Men i løpet av disse to årene reduserte ikke Robert Gates antall maskinvareprogrammer i forsvarsdepartementet; han økte dem.
Et begrep han gjentatte ganger har uttrykt avsky for ("matte") beviser at han tar feil. DOD fører periodiske registreringer av denne typen ting: DODs utvalgte anskaffelsesrapporter (SARs) sporer antall store maskinvareprogrammer og anskaffelseskostnadene deres. (Finn dem på http://www.acq.osd.mil/ara/am/sar/.)
Registreringene viser følgende:
–I september 2008, rett før Barack Obama ble valgt og valgte å beholde Robert Gates som forsvarsminister, var det 91 Major Defense Acquisition Programs (MDAP). De ble anslått å koste 1,648 milliarder dollar.
–I april 2009 kunngjorde Gates avslutningen av ulike forsvarsprogrammer. SAR-en som neste gang kom ut, i desember 2009, viste at antallet MDAP-er faktisk hadde gått ned: til 87 programmer, som kostet litt mindre, 1,616 milliarder dollar (en nedgang på 32 milliarder dollar).
– Ni måneder senere, etter at Gates tok noen flere knekk på forsvarsbudsjettet – hvis det er det du vil kalle dem – viste SAR i september 2010 at antallet MDAP-er faktisk hadde steget til 94 med en kostnad på 1,679 milliarder dollar, en økning fra september 2008, før Gates begynte sine «sparinger». I løpet av det toårige tidsrommet steg de totale anslåtte kostnadene for MDAP-er med 31 milliarder dollar.
–Den siste SAR, for desember 2010, viser nok en økning, både i programmer (til 95) og penger (til 1,720 milliarder dollar).
Så til tross for at sekretær Gates «avslutning» av mer enn 30 programmer har «sparet» oss 300 milliarder dollar siden september 2008, har vi nå totalt fire flere programmer som koster ytterligere 72 milliarder dollar.
Jeg har to spørsmål:
1) Akkurat hvilken arv bør vi gi Mr. Gates?
2) Hvilken type "matematikk" vil Leon Panetta bruke når han blir utnevnt til forsvarsminister senere i år?
Winslow T. Wheeler er direktør for Straus Military Reform Project ved Center for Defense Information.