Gå til consortiumblog.com for å legge inn kommentarer

Bestill nå

arkiver

Obamas alder
Barack Obamas presidentskap

Bush End-spill
George W. Bushs presidentskap siden 2007

Bush - andre periode
George W. Bushs presidentskap fra 2005-06

Bush - første periode
George W. Bushs presidentskap, 2000-04

Hvem er Bob Gates?
Den hemmelige verdenen til forsvarsminister Gates

2004-kampanje
Bush Bests Kerry

Bak Colin Powells legende
Måler Powells rykte.

2000-kampanjen
Forteller om den kontroversielle kampanjen.

Mediekrise
Er nasjonale medier en fare for demokratiet?

Clinton-skandalene
Bak president Clintons riksrett.

Nazi-ekko
Pinochet og andre karakterer.

Den mørke siden av Rev. Moon
Rev. Sun Myung Moon og amerikansk politikk.

Kontra crack
Kontra narkotikahistorier avdekket

Mistet historie
Amerikas forurensede historiske rekord

Oktoberoverraskelsen "X-Files"
Valgskandalen i 1980 avslørt.

internasjonalt
Fra frihandel til Kosovo-krisen.

Andre etterforskningshistorier

leder

EDitors merknad: For en tredje dag samlet demonstranter seg i Wisconsins hovedstad for å protestere mot en plan fra statens nye republikanske guvernør for å redusere budsjettet, delvis ved å frata offentlige ansattes fagforeninger mange kollektive forhandlingsrettigheter.

Disse Wisconsin-demonstrasjonene er den første store utfordringen til de nylig bemyndigede republikanerne og deres "nyliberale" mål om å kutte ned regjeringen og beskytte skattekutt for de rikeste amerikanerne, som Marquette-professor Daniel C. Maguire bemerker i dette gjesteessayet:

Det har blitt godt lagt merke til at protesten i Madison, Wisconsin, ikke handler om budsjettet, men om fagforeningsbrudd, men det er et symptom, ikke roten til problemet. 

Guvernør Scott Walkers prosjekt er å påtvinge den nyliberale (nykonservative) politiske økonomien en stat som var pioner for mange progressive tradisjoner og reformer.

Nyliberalisme (eller nykonservatisme) har vært høyresidens operativsystem siden 1980-tallet, selv om røttene går lenger tilbake. Den har disse fire egenskapene:

---Nyliberalisme har blitt kalt en filosofi om "besittende individualisme." Historikeren Richard Hofstadter kalte det "velgjørende cupidity" eller forestillingen om at "grådighet er bra", i mer moderne språkbruk. Den legemliggjør sosialdarwinisme – survival of the fittest – som ser på samfunnet, som CB MacPherson sa, som en masse konkurrerende «dissosierte individer». 

Margaret Thatcher, den britiske statsministeren på 1980-tallet, hevdet til og med at det ikke finnes noe slikt som «samfunn», bare enkeltpersoner og familier. Hvis det ikke er noe "samfunn", skylder vi samfunnet ingenting - og det finnes ikke noe som heter sosial rettferdighet. 

Og dermed kan Fox News' Glenn Beck, nyliberalismens klovneprins, oppfordre sine troende til å gå ut av kirken hvis pastoren deres så mye nevner sosial rettferdighet.

Selvfølgelig hadde noen andre kjente tenkere et annet synspunkt. Den antikke greske filosofen Aristoteles sa at rettferdighet holder byen sammen. Thomas Aquinas, den katolske filosofen fra det 13. århundre, hevdet at «rettferdighet består i å dele».

En regjering som er forankret i jødedommens og kristendommens moralske tradisjoner, er en regjering som opptrer som vaktmester for det felles beste med en spesiell omsorg for de fattige og de maktesløse. Nyliberalismen er kjettersk mot den jødisk-kristne moraltradisjonen.

--Nyliberalisme forakter regjeringen fordi regjeringen er håndheveren av delingen (f.eks. skatter, reguleringer, monopolbegrensning) som trengs for felles beste. Nyliberale ønsker å krympe regjeringen så liten at den kan druknes i badekaret, som høyreorientert politisk operativ Grover Norquist smart sa det.

I samsvar med denne antisosiale kjernen, understreker nyliberalismen «privatisering», å ta ting ut av regjeringens hender og gi dem til privat virksomhet.

Etter det nyliberale manuset forsøkte president George W. Bush å "privatisere" trygd, og overlot pensjonsytelser til aksjemarkedets nåde. Vannforsyning er noen steder privatisert; flyplasser og veier har blitt målrettet for privatisering. 

--Nyliberalisme er anti-union. Selv om nyliberale lovpriser konkurranse, ønsker de ikke at konkurranse kommer fra arbeidere som i stedet reduseres til «menneskelig kapital» som like lett kan forkastes som en utslitt maskin. Du driver ikke kollektive forhandlinger med maskiner, så hvorfor skal du med arbeidere?

I 1981 gikk president Ronald Reagan etter flygeledernes fagforening, og satte en anti-fagforenings tone som ville dominere tiåret. I dag går guvernør Walker etter offentlige arbeidstakers fagforeninger og prøver å nekte dem retten til kollektive forhandlinger. Det er alt av samme stykke.

--Nyliberalisme er en slags sekulær religion som krever at vi omfavner en from tro på "markedet", som må gis uhindret frihet til å utføre sin vilje, den slags makt som tradisjonelle religioner tilskriver Gud.

Troende på nyliberalisme snakker om "markedets magi" eller hva "markedet bestemmer" som om det var en overnaturlig eller allvitende guddom, ikke bare en samling av selskaper og investorer. Målet til selskapene og investorene er selvfølgelig profitt og vekst, ikke felles beste.

Så, ikke overraskende, produserer nyliberalismen, når den slippes løs, økonomisk og sosial ulikhet. Men dets tilhengere insisterer på at alt "markedet" skaper er "bra", uavhengig av skaden på planetens miljø eller menneskelig smerte.
 
"Det er vår jobb å rose seg av ulikhet!" Thatcher erklærte en gang – og hun var så god som hennes ord. 

I Storbritannia før Thatcher ble én av ti klassifisert som lever under fattigdomsgrensen. Da hun var ferdig i 1990, var én av fire fattige og blant barn var forholdet én av tre.

Reaganismen oppnådde et lignende resultat i USA. Kevin Phillips, en tidligere medhjelper til president Richard Nixon, bemerker at i løpet av 1980-tallet fosset velstanden til toppen. Topp 10 prosent av amerikanerne økte sin gjennomsnittlige familieinntekt med 16 prosent; de fem beste prosentene med 23 prosent; og den ekstatiske topp én prosenten høstet en gigantisk økning på 50 prosent.

Som økonom Susan George påpekte, tapte de nederste 80 prosentene, og jo lavere du var på skalaen, jo mer tapte du.

Den progressive tradisjonen i Wisconsin er imidlertid ikke død. I dag brøler det i rotunden til Capitol-bygningen, hvor i taket er avbildet Wisconsin-bildet av rettferdighet, en kvinne som holder vekt, men hun har ikke bind for øynene.

Hun holder vekten med et bestemt ansiktsuttrykk som ser ut til å si: «Ikke tør du mase med disse rettferdighetsskalaene.»

I disse oppmuntrende, men likevel prøvende dagene, når amerikanere går ut i gatene for å forsvare disse prinsippene, kan man oppdage et snev av et smil på det sterke ansiktet til Lady Justice – når hun ser ned på arbeidere som er forent i livlige protester mot nyliberal urettferdighet.

Daniel C. Maguire er professor i moralteologi ved Marquette University, en katolsk, jesuitt-institusjon i Milwaukee, Wisconsin. Han er forfatter av En moralsk trosbekjennelse for alle kristne. Han kan nås på [e-postbeskyttet]

For å kommentere på Consortiumblog, klikk her.. (For å lage en bloggkommentar om denne eller andre historier, kan du bruke din vanlige e-postadresse og passord. Ignorer forespørselen om en Google-konto.) For å kommentere til oss via e-post, klikk her.. For å donere slik at vi kan fortsette å rapportere og publisere historier som den du nettopp leste, klikk her..

Tilbake til hjemmesiden